Henrikwl har skrevet et innlegg der han tar opp det han mener er en uheldig sammenblanding mellom religion og politikk som vi ser at Bush sin fanklubb ønsker å gjøre sterkere i USA. Ros til Henrik for å skrive om det.
Likevel synes jeg konklusjonen hans er håpløs: Nemlig at vi burde bekymre oss for Kristendommen. Premisset han da bruker er at Kristendommen i seg selv også er politisk, slik vi ser at islam er med bl.a sine sharia-lover.
Men det er altså ikke gitt at Kristendommen i seg selv åpner opp for en sammenblanding mellom religion og politikk, på tross av at enkelte prøver å få dette til å harmonere.
Jeg har selv tenkt mye gjennom dette i det siste. Jeg er jo med i ungdomspartiet til et parti som på enkelte områder blander religion og politikk for mye. Derfor har jeg faktisk vurdert om jeg skal gå ut av partiet, men med tanke på at jeg også er enig i helt sentrale ting partiet står for, er jeg usikker. Mer om det en annen gang.
Tilbake til Kristendommen. Bibelen. Jesus.
Jesus (Kristus) sier aldri noe om politikk, bortsett fra når han oppfordrer sine etterfølgere til å underordne seg myndighetene. Hvorfor skal da politikk da være så viktig som religiøst virkemiddel for kristne?
Og hvordan kan man på den ene siden blande kristendom og politikk, om man på den andre siden er så kraftig mot dem som blander politikk og islam? (Nå er jo islam i seg selv politisk da men..)
Poenget mitt er her: Det er langt fra noen selvfølge i følge Kristendommen selv at vi skal blande her. Noe jeg har blitt obs på selv, som en bi-effekt av islamismens farer.
Posted in Samfunn | Tags: religion, kristendommen, usa, Politikk, henrikwl, sammenblanding, usunn