Flemming Rose, som var ansvarlig for publiseringen av Muhammed-karikaturene i danske Jyllandsposten, har problemer med å få utgitt boken sin om Muhammed-krisen.
Han har kontaktet flere forlag, deriblant flere store amerikanske forlag, som har vært begeistret for prosjektet hans.
- men (de er) bekymret for konsekvensene det vil få hvis de utgir boken, sier Rose til nyhetsbyrået Ritzau.
Dette er nok et av uendelig mange eksempler på at terroristene vinner igjen og igjen. Feige, feige Vesten, sier jeg…
I en artikkel på forskning.no, skrevet av kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Kirkeng Andersen, blir “terrorens fem ulike effekter” nevnt.
Artikkelen er i sin helhet ganske interresant lesning, men jeg velger å sitere følgende ord:
“Terrorisme er en form for krisemaksimering. Målet er å skape frykt og handlingslammelse”.
Ja, dèt målet har terroristene nådd i omfattende grad. Godt hjulpet av naive redaktører, journalister, politikere og andre som ikke ser ut til å forstå hva som står på spill.
Eller i hvert fall ikke tør å innrømme det.
Kilde: DagenMagazinet
Jaja, Jyllands-Posten var jo en avis som ivrig støttet Hitler og hadde stor forståelse for jødeforfølgelsene.
Flemming Rose står i en stolt tradisjon.
Til Konrad: Trist å høre, men jeg snakker her om det store bildet. Ikke bare lille Jyllandsposten..
OK det, men jeg tror en del folk (ikke Tankekorset) seiler under falskt flagg når de snakker om ytringsfrihet.
Ellers er jeg ikke sikker på hvem som vinner. Bush’s krig mot terror har gått på bekostning av langt flere (og viktigere?) friheter enn ytringsfriheten.
Det er forøvrig også slik at “redsel for terroristene” kan være en årsak enkelte kan fremme mens den reelle begrunnelsen er en helt annen. Flemming har da sagt mye rart i mediene, så ytringsfriheten er det da ikke noe i veien med.
Til Konrad: “OK det, men jeg tror en del folk (ikke Tankekorset) seiler under falskt flagg når de snakker om ytringsfrihet.”
Det kan så hende, men jeg tror det gjelder sjeldenhetene. Jeg oppfatter det heller slik at de som tør å si noe er modige mennesker, som har mye å tape på å si hva de mener. Sine liv f.eks.
Angående Bush: La det være sagt at jeg stiller meg svært skeptisk til noen av disse antiterror-tiltakene, fordi de innskrenker demokratiet – noe som ironisk nok er terrorens vilje, men hvilken frihet er viktigere enn ytringsfriheten?..
Til shoaib: “Det er forøvrig også slik at “redsel for terroristene” kan være en årsak enkelte kan fremme mens den reelle begrunnelsen er en helt annen.”
Som sagt, jeg tror dette tilhører sjeldenhetene..om man bare tar seg tid til å se på forskning og på hva som skjer rundt om i Europa, så burde mange flere tale med sterke røster mot politisk og millitant islam. Spesielt politisk islam selvsagt, siden det er den mest reelle faren.
Det kan så hende, men jeg tror det gjelder sjeldenhetene. Jeg oppfatter det heller slik at de som tør å si noe er modige mennesker, som har mye å tape på å si hva de mener. Sine liv f.eks.
Problemet er bare hvem sine liv som blir risikert. Spør de som var i den danske ambassaden som ble bombet hva de synes om at Jyllandsposten atter en gang trykket tegningene.
Det er forferdelig lett å sitte trygt i kjellerstuen og si “trykk de fordømte tegningene!”, og dermed sette andres liv i fare.
Prinsipielt er jeg så klart enig i at det burde være uproblematisk å trykke tegningene. Men realiteten er at det er ikke uproblematisk. Folk dør som et resultat av å trykke disse tegningene.
Og da mener jeg faktisk at avgjørelsen om eventuelt å trykke disse tegningene bør fattes av de menneskene som risikerer liv og helse, og ikke av populistiske hvitsnipper og oppmerksomhetssyke journalister som sitter trygt og godt her hjemme.
Til HenrikWL: “Prinsipielt er jeg så klart enig i at det burde være uproblematisk å trykke tegningene. Men realiteten er at det er ikke uproblematisk. Folk dør som et resultat av å trykke disse tegningene.”
Folk dør ikke som et resultat av at slike tegninger, eller andre islamkritiske ord blir ytret eller publisert. Folk dør som et resultat av at ekstremistiske muslimer tar et selvstendig valg om å drepe det eller de menneskene. Vi fraskriver dem ansvaret om vi gjør saken så lett og sier at “vi blir drept fordi vi kritiserer”.
Dette er testen,dette her, for en hel del muslimer, å se om de kan integreres her i Europa. Når urovekkende mange kommer med drapstrusler mot europeere, for å ha sagt eller trykket sin mening, da burde alarmklokkene ringe. Det er i tider hvor ytringsfriheten er mest truet, at den også må brukes.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund sier det så treffende:
- Vi må stå opp og slåss for ytringsfriheten hver eneste dag. Ytringsfrihet er ikke noe som kommer i tillegg til de andre menneskerettene, den er forutsetning for at de andre rettene skal eksistere. Hvis vi ikke klarer å si med tydelighet hva vi aksepterer og ikke aksepterer, kan vi en dag våkne til en livsform vi ikke vil ha. Vi må vise klart den holdning at enhver må kunne ytre seg uten å bli henrettet for sine meninger.
Og ikke minst:
– Vi burde kanskje presse Islamsk Råd til å kurse sine medlemmer i ytringsfrihet, som er en forutsetning for et demokratisk liv.
Kilde: http://www.journalisten.no/story/35384
..Og som du vet har Kokkvold fått mange drapstrusler etter seg, fra både innland og utland.
“Og da mener jeg faktisk at avgjørelsen om eventuelt å trykke disse tegningene bør fattes av de menneskene som risikerer liv og helse, og ikke av populistiske hvitsnipper og oppmerksomhetssyke journalister som sitter trygt og godt her hjemme.”
Det er ikke alltid vi må se til midtøsten og deromkring for å se mennesker fra vesten bli drept for hva andre i vesten har sagt og publisert om islam. Se bare på Theo van Goghs skjebne.
Andre eksempler på muslimske ekstremisters oppførsel her i i Europa:
- Britiske Salman Rushdie har utallige fatwaer på seg og må leve i skjul.
- Den nederlandske politikeren Ayn Raynd må leve med sikkerhetsvakter døgnet rundt.
- I Norge ble det foretatt et (heldigvis mislykket) drapsforsøk på forlagssjef William Nygaard, fordi han publiserte ”Sataniske vers” av Salman Rushdie.
- Geert Wilders må leve under stadig politibeskyttelse.
Så lenge det finnes skrullinger som benytter terror som virkemiddel, er det desto viktigere å utfordre dem, både for å få deres potensielle tilhengere til å tenke seg om og for å vise at terror ikke nytter!
Ellers bidrar man til at bruk av terror som virkemiddel øker, ikke at det minker!
Jfr. å gi etter for flykaprere. Man KAN simpelthen ikke gi etter, uansett konsekvenser for de som i øyeblikket er i faresonen, fordi man da sender et sterkt signal til andre om at flykapring er et middel som fører frem