Hva er egentlig hensikten bak bloggingen min? Det var spørsmålet jeg stillte meg selv da jeg leste nattbarn.no sin artikkel om forskjellen på bloggene. Han skriver om bloggerne som spammeblogger uten strategi, og de som gjerne tar en pause mellom innleggene og har en hensikt med sin blogg. Dette blir selvsagt en forenkling, for det finnes også en kryssning her av og til mellom disse to kategoriene.
Nattbarn mener at de bloggene som er uten mål, er døgnfluer, altså kortvarige. “Mål er viktig”, skriver han. Men jeg tror også at om man har en svært bevisst hensikt med sin blogg, kan også det redusere livskvaliteten på bloggen, fordi målene blir høyere enn gevinsten man får. Men, når det er sagt: Ja, mål er viktig 
Sunne mål.
(kilde: Toothpastefordinner.com)
Nå tror jeg strengt tatt ikke at så mange bloggere har satt seg ned å lagd et slags handlingsprogram for bloggen, slik man gjør i politikken 
..men jeg tror det kan være litt greit å trekke frem det som gjerne ubevisst ligger i tankesettet vårt.
For meg kommer det f.eks helt naturlig frem at jeg skriver for å lære. Dette er en tankegang som har kommet frem i meg etterhvert med bloggingen. Da jeg først begynte å skrive, var nok holdningen heller “jeg skriver for å BElære”. En stor forskjell altså. Saken er jo nemlig den at jo mer en lærer om verden, jo mer komplisert ser en at den er.
Jeg har blitt mer og mer interressert i andres meninger, som erfaren blogger. Jeg skriver utfra min kunnskap, og så kan andre kanskje legge noe til som kan endre mitt bilde. Med det sagt, skal jeg heller ikke undervurdere en eventuelle påvirkning mine meninger også kan ha på andre.
(Kilde: acidinmylegs.blogspot.com)
Det er også en annen ting med bloggingen min som er veldig bra for meg. Bloggen min fungerer som en dagbok. De som har fulgt med her noenlunde, vet at jeg har endret meninger om en del ting. Selv om mye av det jeg skriver på bloggen min, ikke er særlig personlig forsåvidt, så kan jeg lese bloggen min om noen år, se tilbake og si: “Ahh, så det var det jeg mente den gangen. Vel nå vet jeg litt bedre fordi..(..)”
Bloggen er dynamisk, slik jeg er. (Noe som er underforstått, siden bloggen er min ) Men riktignok viser den i bittesmå bilder hvem jeg er og hva jeg tenker, eller mer presist: det jeg velger å vise allmennheten. Denne presiseringen er viktig, fordi bloggen min trenger overhodet ikke å gi et riktig bilde av hvordan mitt daglige liv er eller hva jeg tenker til daglig. Dermed kan bloggene våre gi et annet inntrykk av oss enn slik vi er.
Så er det også selvsagt andre faktorer her, som hvordan andre igjen tolker oss, om vi er oppriktige, og hvor mye vi vektlegger å dele det personlige. Selv velger jeg å gi små smaksprøver av mitt personlige liv, i en eller sammenheng for å frem et poeng, men stort sett ikke gi for mye sensitiv informasjon. Jeg er selvsagt åpen for at mine holdninger om dette kan endre seg over tid.
(Kilde: donatacom.com)
NB: Humor og en lett tone er også viktig å ha med i ingrediensene. Om ikke alltid, så av og til. Dette hjelper også på dialoger. Blir man for seriøs, tror jeg mange vil (ironisk nok) slutte å ta en seriøst. Med mindre en da velger å ha en 100 % politisk blogg..da kan man være så seriøs man bare vil. *gjesp* ..men hver sin smak. (Bin there, not for me).
Nattbarn spør mange spørsmål om mål. Hva er mine mål om et par år, hva er målet mitt med bloggen. Det jeg har skrevet er svar nok. Jeg har ingen store visjoner, fordi de kan komme til å kollidere med den gleden jeg får ut av å blogge. Jeg ønsker ingen konformitet i bloggen, ingen fast dag å blogge på eller faste emner å blogge om. Jeg vil være fri. Jeg har heller ingen drøm om å få enorme leserskarer.
Jeg setter pris på de som leser jeg, og finner glede i i og har interesse for det jeg skriver. Så kommentarene er viktige for meg. Å få respons på mine tanker og holdninger. Det hjelper meg til å utvikle meg som menneske.
Det synes jeg var et fint innlegg, Martin. Jeg liker den dynamiske lære-av-hverandre-i-felleskap-greia med blogging. Nå skal det innrømmes at jeg har lagt en del mål angående bloggen min det siste året, men det handler mest om ting som «hvis jeg blir for syk til å skrive så ofte, then what?» og «hva skal stå på bloggen når journalister leter der i forbindelse med boklansering?»
Jeg leste en god artikkel i Klassekampen der de intervjuet en dame som har forsket på blogging. Hun sa: «You cannot force a blog», og det tror jeg oppsummerer de beste bloggerne. Du skriver fordi det kommer nesten av seg selv.
Man skriver fordi man har lyst, og skriver det man har lyst å skrive om, slik ser jeg for meg en god blogger. Jeg har blogget i 7 måneder snart, og har skrevet om det meste, ting som opptar meg, ting som irriterer meg osv. Og ingenting tyder på at jeg kommer til å slutte med det første.
Til Virrvarr: Takk for det
ja, med utgivelsen av din bok har jo du også en fin mulighet til å markedsføre deg via bloggen. Godt sitat der fra den damen forresten!
Til Joakim: Bra, Joakim. Jeg tror det er viktig at vi også ikke lar oss styre av bloggen vår, men at den lar seg styre av oss. Det vil si at vi skal skrive når vi virkelig føler for det selv, og ikke fordi vi synes at vi “må”. Da blir det noe riv ruskende feil. Stå på! Du skriver om en del interresante ting, synes jeg
[...] Juli måned er over og jeg synes det er på tide med en oppdatering. I slutten av Juli skrev jeg om blogger som ikke planlegger nok og fikk en del forskjellige svar i form av kommentarer og trackbacks. [...]