Victoria skrev en post der hun mente en mann var en helt fordi han hadde drept en pedofil. Jeg ble enig med henne i at jeg kunne forstå det å ta livet av en slik overgriper, og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg selv hadde gjort om jeg f.eks hadde et barn som ble misbrukt av en person jeg visste hvem var.
Hadde jeg bare latt lovens lange arm ordne opp? Eller ville jeg gjort noe mer? Nå mener jeg selvsagt ikke nødvendigvis gå til det drastiske skrittet å ta livet av personen – men f.eks banke h*n opp. Kan du som leser ærlig talt si, med hånden på hjertet, at du ikke hadde gjort det?
Det er selvsagt galt å ta livet av en som har misbrukt barn. Selv om det er noe av den verste ondskapen jeg kan tenke meg, så mener jeg vi skal underordne oss loven (….da burde den virkelig følges også, og er dèt en selvfølge i perverse korrupte strøk rundt om kring i verden?…f.eks Thailand der vi vet horeindustrien er stor).
Pedofile voldtektsmenn, burde som alle store forbrytere, sitte mange år i fengsel. På en måte kan man faktisk kanskje si at det er en “billig” straff for en overgriper å bli drept, fremfor å havne i fengsel. De andre som sitter inne i fengslene pleier ikke akkurat å være bestekompiser med de som er dømt for pedofilt overgrep. Jeg har snarere tvert i mot inntrykk av, utfra det jeg har lest og hørt, at overgriperne får smake sin egen medisin – i fellesdusjen f.eks. Jeg antar jeg ikke trenger å utdype dèn.
Lin har i den anledning lagt ut en bra video, og advart mot å se på overgriperne som dyr, og Glama følger etter med fine budskap. Budskap om å aldri se på et menneske som et dyr, uansett hva galt det har gjort. Budskap om å ansvarliggjøre det for dets handlinger. Budskap om å se dets likeverd, på tross av det gale det har gjort. Fint budskap.
Victoria skrev et innlegg om en jente som ble voldtatt gjennom hele livet av flere menn. Dèt endte i selvmord. Sånne innlegg minner meg på at det finnes mennesker som virkelig er onde. Misforstå meg rett her: selvsagt har hvert menneske også gode sider. Men noen går virkelig inn for å være sadistiske og onde mot andre. (Også over lang tid). Det er vanskelig for meg å se på slike (i ekstreme situasjoner som beskrevet i Victorias innlegg), som mennesker.
Men de er mennesker. De oppfører seg som dyr, men er mennesker. Videoen som Lin og Glama kom med, har et budskap om at vi mennesker burde være bedre enn dyr.
Èn ting er å være pedofil, å erkjenne at man har disse lystene. Et slikt menneske kan da bekjenne det ovenfor noen, snakke om det og få det ut (om det tør det). Det vil sikkert føles greit for det mennesket å ha noen å snakke med.
Det virker jo fjernt for de fleste av oss at et lite fåtall får slike tanker og lyster, men jeg er sikker på at jeg kunne taklet å høre det om noen fortalte meg at de hadde slike lyster. Forutsatt at de selvsagt på samme tid tok klar avstand fra disse lystene. Da kunne jeg hatt respekt for dèt mennesket. Hvis ikke blir det mennesket i verste fall ondt i mine øyne, eller i beste fall et “dyr” som ikke vet bedre. Som f.eks en løve som stuper etter et lite menneskebarn for sin instiktive jakt på kjøtt.
Blir lyster gjort til handling av en pedofil, mister h*n min respekt. Jeg kan ikke respektere et menneske lenger da. Kall det fordommer, kynisme, men de fleste oppegående mennesker vil forstå at jeg tenker slik. Jeg er kanskje litt kynisk da. Men jeg er i så fall kynisk for barna sin del.
Ros til Victoria for at hun fortsetter denne tunge debatten, selv om jeg, av prinsipielle årsaker, ikke kan si meg enig med hennes konklusjon. Drap er ikke et straffemiddel i min bok.
…Avslutningsvis: Victoria la ut en videosnutt fra filmen The Boondock Saints. Filmen handlert kort sagt om to religiøse skrullinger som går rundt å dreper masse mennesker pga svært gale ting de har gjort. Siden morderne kaller seg kristne i filmen, var det selvsagt ekstremt provoserende for meg som kristen å sitte å se denne filmen.
Men jeg spør meg selv: Hadde jeg, og mennesker generelt, blitt like provosert av filmen, om det bare var pedofile overgripere som var drapsofrene til disse to mennene? Jeg tror svaret på det spørsmålet kan være ubehagelig for de fleste av oss..
Vi vil jo gjerne være så gode og så prinsipielle. Men slik ondskap stikker hardt. Og det vitner om at ondskapen gjør oss kvalm. Selvsagt burde vi reagere som siviliserte mennesker. I et slikt tilfelle er det kjipt å ha en moral som kan virke for høy for oss.
Jeg må si, hadde det vært mitt barn hadde jeg ikke nølt ett sekund med å sette en kule i panna på vedkommende. Da kan slike moralprekner være det samme. Men utifra et syn, hvor jeg ikke blir påvirket, så tenker jeg også som deg/dere. Man må nesten se det utifra situasjon og erfaring?
Jeg syns nok at en kule i panna er litt for snilt. Her må man gå frem med tortur, og virkelig få vedkommende til å angre på det han har gjort.
Hvis den pedofile overgriperen hadde vært en mann, så hadde jeg kommet godt utstyrt med en ostehøvel eller lignende, og brukt god tid på å ødelegge hans edlere deler. Bit for bit.
Så grusom er jeg nemlig.
Jeg tror mange av oss kan kjenne seg igjen i det du sier. Fikk selv nylig vite om en jeg kjenner som hadde gjort noe forferdelig mot noen barn jeg også kjenner. Det er noe helt annet å lure på og frykte for hva man ville ha gjort hvis noe slikt skjedde, enn å ikke vite hva man skal gjøre når det plutselig har skjedd..
Men det er dessverre ikke et lite fåtall med slike lyster; Røde Kors rapporterte i fjor om 18000 søk på barnepornografi (for et fælt ord…) hver dag – i Norge.
Oi! Det der skulle aldeles ikke bli en smiley! Det skulle bare være slutten på en parantes. Jeg kan ikke disse smiley-kodene, men etter en så fatal feil (det der så stygt ut) blir jeg nødt til å lære meg dem.
Håper det ikke er noen malplasserte, teite smileyer på denne posten(=
Det er et vanskelig tema. Mine meninger om dette er ikke ment som en moralpreken eller en pekefinger. Jeg tror det er umulig å forestille seg nøyaktig hvordan man hadde reagert om ens nærmeste ble utsatt for grove overgrep. Men sinne, raseri, hat og avsky er reaksjoner man lett kan tenke seg kommer. Jeg skjønner godt at man kan tenke som Victoria gjør i sine poster.
Jeg kan bare ta ansvar for mine valg og handlinger. Jeg tror at om vi ser på noen som et monster eller uhyre, som vi andre kan gjøre hva vi vil med eller mot, så gjør det oss til individ som lar hat og ondskap ta over også oss. Jeg vil holde opp en høyere standard for oss enn det. Selv om det betyr at de ondeste overgripere kan komme til å få en mildere behandling enn man i noen øyeblikk kan ønske for dem. For meg blir det en konsekvens å mene at vi er mennesker med menneskeverd og ansvar for egne valg. Alternativet blir for skremmende.
Martin: bare kjapt fordi jeg har veldig dårlig tid nå:
- de som gjorde disse fæle tingene mot henne, *drepte* henne ikke.
Hun tok, som voksen, sitt eget liv på grunn av det de hadde gjort.
Om jeg hadde møtt en jeg fikk vite forgrep seg mot barn, kunne jeg ikke garantere for at jeg ikke ville utøver vold mot vedkommende. Jeg er i utgangspunktet veldig motstander av all form for vold, men også hos meg går det en grense, riktig hvor den grensen går vites ikke ennå, men jeg kan nok tenke meg at lysten om å påføre dette menneske smerte hadde blitt ganske stor.
Men tatt livet av han ville jeg aldri gjort, for jeg mener innerst inne at alt liv er hellig, og at ingen (ikke staten heller) har rett til å frarøve noen livet.
Slik jeg ser det står du overnfor et lite etisk dilemma, skal du handle eller ikke handle i en slik situasjon.
Kine: Du forteller at Røde kors raporterte 18000 søk på ordet barnepornografi i fjor, tror du alle søkene var like ondsinnede?
Kan det tenkes at noen av disse søkene ble gjort av folk som eksempelvis studere psykologi og skal skrive en fordypnings oppgave om pedofili? Eller kanskje det var noen som studerte til å bli barneverns pedagoger? Eller andre unge som rett og slett bare var nysgjerrig, og ville vite hva barneporno egentlig betyr?
Selv har jeg skrevet ordet inn i en søkermotor selv ved et barn annledninger, når jeg studerte til å bli omsorgsarbeider, var det galt av meg?
Dette var ikke ment som person angrep altså, jeg bare ville vise at det ofte er flere sider ved en sak.
*ved et par anledninger. ( tastaturet vil ikke samarbeider i dag).
Til Confiteor: Jeg merker jeg får så blandete følelser i forhold til dette. Som Knut Stian skriver http://minmening.net/blogg/2008/06/19/victorias-d%c3%b8dsstraff/ kan vi ikke bygge lover basert på følelser. Men her slenger jeg kortene på bordet og sier at jeg ærlig talt ikke vet om jeg kunne besinnet meg i en slik situasjon. Og ros til Victoria for at hun også er ærlig om dette.
Til PejYuu: Jeg sympatiserer virkelig med det du skriver. Jeg ser ikke bort fra at jeg kunne gjort noe lignende selv. Og det burde jeg skamme meg for. Men det er virkelig vanskelig å la være å få slike tanker når noen gjør noe så stygt mot ens nærmeste.
Til Kine: Jeg tror det stemmer som Joakim skriver at mange av de som har søkt på ordet “barneporno” ikke nødvendigvis er mennesker som tente på barn. Noen av de som søkte på dette kan jo for den saks skyld ha vært nysjerrige barn selv..? Ikke vet jeg..Jeg ønsker ikke å dømme kategorisk her. Og jeg ønsker å tro at det er færre av dem enn det disse tallene ved første øyekast kan gi uttrykk for.
Til Victoria: Åhh, beklager. Da skal jeg rette på det!
Til Joakim: Ja, tror nok du har rett i at mange søker på det ordet av ulike grunner. Jeg nekter simpelthen å tro at det finnes så mange pedofile mennesker i Norge. Jeg håper ikke det. Om noen vet om noen forskning omkring dette, hadde det vært greit å fått med seg. Prøvde i skrivende stund å finne noe info om dette, men det var visst ikke så lett.
Og ja, HELT enig med deg, Joakim. Alt liv er hellig. Men så var det dette med hvor grensen går for et menneske da. Her går din kanskje. Samme med Victoria. Og også kanskje samme med meg. Det er kjipt å si det, men hadde noen som stod meg nær blitt utsatt for slikt, vet jeg ikke om jeg kunne opprettholdt min egen moral i forhold til vold. Sånn er det. Men selvsagt er pedofile mennesker, som fortjener samme rettsvern og rettigheter som vi andre gjør.
Var som jeg skrev, jeg kunne ikke garantere for at jeg ikke ville tydd til vold, om noen som stod meg nær ble utsatt for noe slikt.