Tro det eller ei, men jeg har snudd

I skrivende stund sitter jeg her med blandete følelser. Et par hovedargumenter jeg trodde var åpenbart gode, var ikke det likevel. Jeg har faktisk snudd i ekteskapssaken.

Det hadde jeg allerede gjort da jeg skrev forrige innlegg men det ville jeg ikke si der og da – noe som gjerne ikke var et sjakktrekk siden jeg ble feiltolket og kratig misforstått. Det eneste poenget jeg hadde med forrige innlegg var å forklare hvordan homofili kan oppstå. Intet mindre, intet mer. For på den måten fikk jeg forklart bedre litt av hva jeg mente i det første innlegget.

Men det jeg skal skrive nå er ikke lett. (med andre ord, desto mer nødvendig) .Akkurat nå føler jeg nesten at jeg er “definisjonen på det å legge seg flat” – men jeg skal ikke ha hovmod til å betrakte meg som SÅ ydmyk (^_^) Uansett, det som har vært og blir mer og mer viktig for meg, er å skille mellom religion og politikk. Det vil si at man må ha sekulære argumenter.

Kall meg primitiv ( i dette tilfellet er det berettiget) men jeg trodde at jeg drev med dette da jeg argumenterte mot en kjønnsnøytralisering av ekteskapet. Men etter å ha lest Nicolas motsvar og også etter å ha diskutert med ham en stund på en chat, forstod jeg faktisk at jeg blandet på en ukristelig måte (Keiseren skal ha sitt, Gud skal ha sitt).

Etter å ha tenkt som det knaket disse siste dagene, og tatt inn over meg det Nicolas sa, virket det rett og slett urimelig å stå for det gamle synet. Kall meg treig, men ja…det er en tid for alt, som det heter.

Feilene jeg gjorde var at jeg sidestilte begrepene “avvik” og “unormalt”(statistisk sett) med “galt”. Og jeg blandet hele tiden det statistiske med det etiske. Det var jo nettopp derfor jeg skrev følgende i forrige innlegg (etter Nicolas):

“På samme måte som mange angriper homofili med at det er “unaturlig” eller “unormalt”, forsøker mange å forsvare det med at det er “naturlig” eller “normalt”. Begge deler er irrelevant. Et godt poeng som jeg må komme tilbake til i et senere innlegg.”

Det å være venstrehendt er et avvik, eller det å ha over 150 i IQ.  Vi sier ikke at dette er uetisk. For å ta et teit men brukbart eksempel: Hadde det stått i min bibel at det å praktisere sin keivhendhet er uetisk, kunne jeg ikke brukt dette argumentet i en politisk debatt. “Gud sier det, derfor er det slik”. Nei, selvsagt holder ikke det. Det er ikke et sekulært argument.

Det bringer meg over til noe annet: En annen sentral feil jeg gjorde var nemlig at jeg antok at det var greit å begrunne motstanden ved å hevde at homofili var galt. Problemet mitt var faktisk da ikke primært mitt livssyn, men snarere tvert i mot en holdning om at man lett kunne anta at homofili var galt også uten religion. Og klart; det kan man. Men da må man jo begrunne hvorfor.

Hvordan skal jeg kunne begrunne at homofili er feil på en god sekulær måte? Jeg tror ikke jeg kan det. Og siden det ikke virker som jeg kan det, faller det på sin egen urimelighet å argumentere for det tradisjonelle ekteskapet – i politisk og borgerlig forstand.

Den religiøse diskusjonen blir selvsagt noe helt annet, men det er som sagt viktig å ikke blande politikk og religion. Jeg er ikke helt fornøyd her jeg sitter, det må jeg innrømme. Men jeg føler meg på samme tid tilfreds over å ha rotet opp inne i hodet mitt. Blandede følelser må jeg nok innrømme å ha.

Så der har dere det, folkens. Jeg falt i kamp, men kom styrket ut av det. For dette er faktisk en del av et enda større bilde – forholdet mellom religion og politikk. Et emne som jeg, etter all sannsynlighet, kunne skrevet en hel bok om. Jeg har masse i tankene når jeg tenker på dette emnet, det kan jeg love dere.

Og kanskje jeg vil avsløre mer av disse tankene med tiden..

PS: Dette betyr altså at jeg har bedt avisen Vårt Land om å ikke publisere “Størst av alt er kjærligheten likevel”. (Ergo kan du gjerne, Trond, fjerne ditt motsvar til meg om du ønsker. Meningsløst blir det i hvert fall nå så et lite “EDIT” er i hvert fall på sin plass).

PPS: Vil anbefale Nicolas klargjørende artikler her og her. Takk for chat-diskusjonen også, Nicolas. Du får meg til å tenke Det hjelper på med den respekt du viser, tror jeg.

PPPS: SÅNN! Da kan jeg endelig konse på eksamen som jeg skal ha på Fredag (^_^)