Størst av alt er…diskusjonen om ekteskapet

Ehm… vel om ikke størst så i hvert fall mest langtekkelig.. ^_^

Nicolas har skrevet et motsvar til mitt innlegg “Størst av alt er kjærligheten”. Siden jeg i skrivende stund sitter på jobb og ikke får kommentert fra denne pceen, legger jeg svaret mitt ut her:

Kall det gjerne barnslig, Nicolas, det tåler jeg. Jeg orket ikke å kverulere videre med Undre en gang til om det der så ja, jeg stengte kommentarfeltet. Jeg føler jeg er ferdig med Undre når det gjelder debatt om slikt.

Jeg synes også mye av det hun skrev var usaklig – hun “spilte dum” for å “ta” meg på hvert minste ord jeg sa. Det ble rett og slett for irriterende. Kall det gjerne barnslig, irrasjonelt, usaklig osv at jeg stengte kommentarfeltet..Men jeg slettet ikke posten, for hadde jo sagt at jeg skulle prøve å ikke gjøre sånt lenger..

Når det gjelder homofilt samliv, sier det seg selv at det ikke er like naturlig som heterofilt samliv, og derfor rart å gjøre til et like stort ideal for hele samfunnet.

Likeverd er ikke synonymt med “like normalt” og like “ideelt” som norm for hele samfunnet.

Partnerskapsloven tok da sannelig vare på likeverdet. Men en del homofile ønsker å kopiere heterofile også her. Det mener jeg ikke er riktig. Skal man ikke akseptere at det er forskjeller? Det gjør man åpenbart ikke ved å begynne å snakke om til små barn at homofili er like normalt – noe som blir en naturlig følge av denne lovgivningen. At man skal akseptere andres legning, er selvsagt underforstått at man skal lære på skolen.

For meg er det snodig at den argumentasjonen skal være så vanskelig å forstå for å være ærlig..det er på ingen måte nødvendig for meg (eller for den saks skyld riktig) å trekke inn bibelvers for å begrunne dette. Det virker som om de tingene jeg skriver er noe man simpelthen enten forstår eller ikke forstår.

Skal vi også i fremtiden ta på alvor det noen mener er transseksuelles “rettigheter”, må vi kutte ut begrepene “mann” og “kvinne” i biologisk forstand, for det er nemlig “ikke hva man er, men hva man føler seg som”. LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring) kjemper også for dem..det er verdt å ha i bakhodet.

Nicolas, NOEN vil betrakte mine sekulære argumenter som gode, ANDRE vil betrakte dem som dårlige. Hvem er DU til å bestemme en gang for alle at de er dårlige? Sorry, men den biter jeg bare ikke på, og tipper mange heller ikke gjør det, selv om du selvsagt må få ha din mening.  

Ønsker deg uansett en god helg!

(Og jupp, stenger kommentarfeltet også her. For jeg skjønner at jeg har fått nok av hele denne ekteskaps-diskusjonen. Skal noen argumentere mot mine argumenter får de heller gjør det på sin egen blogg, slik Nicolas har gjort).

 Vil forøvrig anbefale alle å stikke innom her. Og with that being said, så skriver jeg ikke om ekteskapet på en stund. Kanskje aldri mer hehe   …uff

EDIT: Ser at Nicolas har postet nok et motsvar der han ironisk nok hevder at det er meg som danner meninger pga følelser, selv om forskningen taler til min fordel, og selv om jeg har sitert følgende fra Wikipedia, som er helt avgjørende for mitt første innlegg (det var faktisk det det handlet om):

 Psykologiske forklaringsmodeller

Det blir også fremholdt at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering.

Noen anser det slik at de seksuelle følelser den enkelte har er et resultat av mange faktorer i løpet av utviklingen fra barn til voksen. Et menneskes seksualitet er derfor noe som utvikler seg i samspill med ulike forutsetninger på det følelsesmessige plan. Det gjelder både homoseksuelle og heteroseksuelle følelser. Man tenker seg da at menneskets seksuelle følelser ikke i sin helhet er medfødt, men i stor grad er noe som er tilegnet. Miljøpåvirkning eller rent personlige faktorer i følelseslivet kan derfor spille en viktig rolle. De følelsene man har om sitt eget og det motsatte kjønn er noe som på den måten kan anta ulik karakter.

Sigmund Freud er kjent for at han mente infantile bindinger til en av foreldrene kunne være en årsak. Dette er ikke noen godt underbygd påstand, men enkelte homofile hevder å ha hatt slike følelser.

Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Homofili

Jeg har med andre ord begrunnelser for min påstand. For dette har å gjøre med undervisningen helt ned i barneskolen. Barns kjønnsidentitet blir logisk nok utviklet i samsvar med det samfunnet lærer dem..

spørsmålet er da: synes man det er ok med en kollektiv kjønnsnøytraliserings-oppdragelse? Noen, som meg, ser problemet med dette. Andre, som Nicolas åpenbart, ser ikke problemet med dette.

Det er ikke vits i å kverulere videre på dette. Det er nemlig fakta, folkens. De som ikke kan forstå hvorfor jeg ikke gidder å kverulerer som en tulling videre på dette, med folk som åpenbart nekter å sette seg inn i min bekymring og mine argumenter, får se til de tidligere debattene om ekteskap og homofili. Det kan man søke om på bloggen her.

Og simsalabim: Martin er fed up. Det er ikke politisk korrekt å stå opp for det tradisjonelle ekteskapet og en oppdragelse av barn med fokus på det hetero-normative. Vi går inn i LLHs gullalder, godt hjulpet av naive stemmegivere og naive politikere..

Ha en fin helg

EDIT: For den som har lest dette innlegget, er det obligatorisk å også lese: “Tro det eller ei men jeg har snudd”.