Nå kommer “MørkemannsMartin” tilbake, i hvert fall for en liten stund, for her skal jeg skrive litt om det verdikonservative standpunkt jeg har i forhold til ekteskapsloven som kommer nå. Den er riktignok så godt som vedtatt, men kanskje folk en gang i fremtiden vil se at det ikke var lurt med med å kjønnsnøytralisere ekteskapet, og får lovgivningen endret igjen. Hvem vet. Her er er uansett innlegget mitt:
Vi som er mot en kjønnsnøytralisering av ekteskapet, får ofte følgende motargument slengt mot oss: “Størst av alt er kjærligheten”. Dette virker tilsynelatende å være et sterkt argument for homofiles “rett” til å gifte seg.
Spørsmålet som da bør stilles er dette: Er innføringen av kjønnsnøytralt ekteskap også en kjærlighetserklæring ovenfor resten av samfunnet? Man har kommet med argumentet om at man med denne loven bidrar til å ta homofile forhold mer på alvor – som om partnerskapsloven på en eller annen måte ikke gjorde det.
Men hva med barna? Er kjærligheten størst også i forhold til dem, med tanke på lovforslaget? Etter min mening er det ikke det. Jeg mener at voksne, for det er de voksne som styrer politikken, har begått et grovt overtramp mot dagens og fremtidens unge. Jeg tror simpelthen at dere ikke forstår hva dere holder på med.
Som ungdom selv på 22 år, med mange venninner i tenårene, er jeg smertelig klar over at mange av dem som har hatt et dårlig forhold til sine rollemodeller, havner i en kjønnsidentitetskrise, og eksperimenterer. Det var en dame som skrev i et innlegg for ikke så lenge siden at da hun var ung, klinte man gjerne bak en benk på skolen, mens hun har registrert at unge i dag driver med såkalt venneklining – altså ofte med samme kjønn.
Få på min alder blir lenger overrasket, meg selv inkludert, når jeg får høre at en venninne eller jente har rotet, eller attpåtil hatt sex med en samme kjønn. “Utforsk seksuelt og finn ut hvem du er”, er slagordene man i dag sier til ungdom indirekte eller direkte via media. Ungdom er full av hormoner og usikre på mye rart, så det er selvsagt de blir påvirket av dette.
Hvordan kan man forvente at den kjønnsnøytrale effekten blant barn og ungdom ikke skal bli enda større, når man snart som lærer i barne- og ungdomsskolen blir nødt til å undervise om at homofili og heterofili er akkurat like normalt? Ekteskapet definerer det som er normen – det som blir betraktet som idealet. Smak på det. De som har stemt frem dagens regjering, har bidratt til at Norge har gjort homofili til et ideal!
Det må ikke misforstås: man skal ha respekt for dem som i voksen alder definerer seg som homofile. Men å tolerere og akseptere, er ikke det samme som å la seg indoktrinere. Det er det vi nå gjør. Vi er godt på vei til å indoktrinere samfunnet om at homofili er like naturlig, selv om vår fornuft sier oss at det ikke er derfor mennesket først og fremst har blitt til. Og selv om vi også vet fra de mest omfattende og nyeste undersøkelsene at bare litt over 2 prosent både i USA og Europa er homofile og bifile.
Størst av alt er kjærligheten? Ja, absolutt. Men partnerskap er da også fyllt med kjærlighet? Og vår kjærlighet til våre nåværende barn og fremtidige barn, burde settes over homolobbyisters ønske om å gripe fatt i ekteskapet.
(Les gjerne også her)
EDIT: Dette inntrykket kommer også til å bli trykt i avisen Vårt Land under kategorien “Ungt innspill”.
EDIT 2: For den som har lest dette innlegget, er det obligatorisk å også lese: “Tro det eller ei men jeg har snudd”.
Så det du er redd er at samfunnet skal bli presset inn i en homofil norm?
Derimot lever du helt greit med den heterofile normen?
Om jeg leser deg riktig, så kjenn godt etter på følelsen av å bli presset inn i en homofil norm.
Når du har gjort det så bytt fortegn og tenk deg hvordan det må føles for en homofil ungdom/voksen å bli presset inn i den heterofile normen.
Poenget her er at det er like naturlig for en homofil å være homofil som det er for en heterofil å være heterofil. En kjønnsnøytral ekteskapslov vil ta dette på alvor og sørge for at den norske lovgivinga gjør heterofilt og homofilt samliv likeverdig.
Jeg tror for øvrig at du skal lete veldig lenge for å finne homofile eller heterofile som er tilhengere av kjønnsnøytral lovgiving som vil si at de er for å presse folk inn i en homofil norm.
Dette må du gjerne utdype. På hvilken måte havner “folk” i kjønnsidentitetskriser? Tviler de på sitt kjønn? Tviler de på sin egen legning? Har disse fått kjønnsidentitetskriser som følge av at de er vokst opp i homofile parforhold? På hvilken måte fører aksept av homofili til en manglende aksept for folks rett til å bestemme over egen kropp? Hva er parallellene her?
Det er forskjell på å gjøre heterofilt og homofilt samliv jevnbyrdig og å utslette grenser mellom kjønn. Og du må gjerne utdype hva du mener med “kjønnsnøytral effekt”. Og det skulle bare mangle at ikke lærere i grunnskolen underviser at homofili og heterofili er like normalt!
Og hvor finner du belegg for å si at homofili er gjort til et ideal?
Idealet er å ikke diskriminere.
Undre har skrevet eksakt det jeg satt igjen med etter å ha lest innlegget ditt, og i tillegg satt klare ord på det. Jeg har f.eks heller aldri skjønt hvordan det kan være relevant at homofile utgjør 2 prosent av befolkningen (eller hvilket tall det nå er som gjelder). Så lenge det ikke er i en sak hvor det er flertallets rett som gjelder, er det da ikke spesielt oppsiktsvekkende at grupperinger med størrelser i f.eks forholdet 98 – 2 (eller enda skjevere) betraktes som likestilte og med samme rettigheter?
Til Undre: Å hei, Undre. Nå fikk jeg en sånn dèja vu følelse må jeg innrømme…*sukk*
Det var åpenbart mange spørsmål du stillte her, og jeg tror jeg siterer Wikipedia om homofili litt for å understreke hovedpoenget i artikkelen min, for det er faktisk det som er viktig her, og ikke alle dine spørsmål som får deg til å tro at du dissekerer min sak og legger den død. Der må jeg skuffe deg. (Det får også være sagt at noen av det du skriver til meg, får meg til å forstå at du har fordommer om noen av mine holdninger i forhold til det jeg skriver). Skal vi se:
“Det blir også fremholdt at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering.
Noen anser det slik at de seksuelle følelser den enkelte har er et resultat av mange faktorer i løpet av utviklingen fra barn til voksen. Et menneskes seksualitet er derfor noe som utvikler seg i samspill med ulike forutsetninger på det følelsesmessige plan. Det gjelder både homoseksuelle og heteroseksuelle følelser. Man tenker seg da at menneskets seksuelle følelser ikke i sin helhet er medfødt, men i stor grad er noe som er tilegnet. Miljøpåvirkning eller rent personlige faktorer i følelseslivet kan derfor spille en viktig rolle. De følelsene man har om sitt eget og det motsatte kjønn er noe som på den måten kan anta ulik karakter.
Sigmund Freud er kjent for at han mente infantile bindinger til en av foreldrene kunne være en årsak. Dette er ikke noen godt underbygd påstand, men enkelte homofile hevder å ha hatt slike følelser.”
Jeg kjenner til det som skrives her, for jeg kjenner folk som har opplevd dette. Jeg vet også at LLH ønsker et samfunn der man ikke ser på gutt og jente som to forskjellige kjønn biologisk slik man alltid har gjort. I følge dem er “gutt” og “jente” noe man føler seg som – ikke noe man er. De kjemper nemlig også for transeksuelles “rettigheter”, hvor dette nevnes. Kjønnsnøytraliseringen av ekteskapet er bare en begynnelse. Barn skal fremover få lære at homofili er like naturlig for dem, som heterofili er. Dermed skaper man en illusjon. Man tukler med barnas og ungdoms normalt sett naturlige følelser. Det er virkelig alvorlig. Ekteskapet er noe samfunnet holder som et ideal, en norm. Det er ikke noe jeg simpelthen finner på. Vi gjør med andre ord homofilt samliv til et ideal for samfunnet..
Til Juni: Se svaret mitt til Undre.
[...] har skrevet et motsvar til mitt innlegg “Størst av alt er kjærligheten”. Siden jeg i skrivende stund sitter på jobb og ikke får kommentert fra denne pceen, legger jeg [...]
[...] etter min mening konsevent opp i den siste av de tre). Tankekorset-Martin gjør på sin egen blogg et slikt tappert forsøk på sekulær argumentasjon – han nevner iallfall ikke Gud eller Bibelen, så jeg antar at det er [...]
[...] innlegg “Størst av alt er kjærligheten” der jeg forsvarer (EDIT:rettelse: forsvarte, gjør det nemlig ikke nå lenger som du kan lese [...]
[...] edit this den august 8, 2008 kl. 9:18 am41 Størst av alt er kjærligheten « Tankekorset [...]
[...] har skrevet et motsvar til mitt innlegg “Størst av alt er kjærligheten”. Siden jeg i skrivende stund sitter på jobb og ikke får kommentert fra denne pceen, legger jeg [...]