I dag ble jeg minnet på hos Kjellemann.wordpress.com hvorfor jeg forlot Kristenblogg.no, og aldri så meg tilbake. Jeg gråt faktisk i dag. Nå skal jeg få klargjort en del ting her for nye og (og kanskje spesielt) gamle lesere.

(Jada, jeg vet jeg skrev at jeg hadde en bloggpause her og ikke skulle skrive igjen før etter 19.mai, men akkurat dette er for viktig til at jeg lar det passere. )

Den evinnelige debatten

For to år siden hadde jeg en heftig debatt med bloggerne Undre og Victoria, knyttet til homofili. Det ble på den tiden minst to debatter der jeg var med i bloggverdenen - den ene omhandlet det politiske: Ekteskap og adopsjon. Det andre omhandlet homofili som syndsbegrep.

Jeg vil prøve å skrive litt kort om disse tingene, for det er ikke dette saken egentlig handler om. Men det er like greit å ta en liten oppsummering, så vi kan sette det inn i et helhetlig bilde.

Når det gjaldt ekteskapet, definerte jeg det noe mellom mann og kvinne, og mener det fortsatt er flere gode saklige og sekulære grunner for å gjøre dette.

I mine tanker om det man kaller for homofil adopsjon, er jeg mer usikker nå. For å ta et eksempel: Jeg tror fortsatt, at det er veldig viktig for barn med både mannlige og kvinnelige rollemodeller for å utvikle kjønnsidentiteten sin, men to homofile menn som adopterer kan f.eks bli enige om at barnet har jevnlig kontakt med en tante f.eks..Den debatten der er ikke enkel for min del.

Når det gjelder hele debatten om homofili knyttet til synd. Motivet mitt for å gå inn i den diskusjonen, var fordi jeg mislikte sterkt det svart-hvitt bildet som ble gitt av de kristne som mente homofili var synd. Derfor ville jeg prøve å forklare hvordan jeg så på dette. Det var ikke lett, siden jeg altså var en av disse som anså som homofili som ikke ment opprinnelig fra Guds side. Det mener jeg fortsatt. Men jeg angrer på at jeg gikk inn i debatten. I etterpåklokskapens navn skulle jeg gjerne ha holdt tankene mine for meg selv. Men på den annen side; noe godt kan ha kommet ut av noe vondt. Jeg har tross alt lært litt.

Latterlige begreper å putte på mennesker

Jeg ble veldig lett stemplet som konservativ og/eller fundamentalistisk den gangen pga at jeg delte mine meninger. Hadde de som den gangen stemplet meg som dette, lest min nye blogg her, hadde jeg neppe blitt stemplet som noe av dette. Jeg tror faktisk heller det motsatte hadde vært tilfellet. Problemet var bare den gangen at jeg selv begrenset meg selv som et menneske. Jeg sidestilte det å være kristen med det å ha konservative meninger.Jeg stemplet meg selv som konservativ, ja attpåtil, fundamentalistisk - og gikk flittig i Kristenblogg-redaktørens fotspor.

Å være en “kristenfundamentalist” var jo bare å ha et fundament i Jesus, sa jeg til meg selv, uten å forstå hvor tåpelig det var. For selv om det skulle vært tilfelle, er det ikke slik det blir oppfattet. Det var for tidlig for meg å innse at troen var uavhengig av de meninger jeg ellers måtte ha - de var jo mine men troen hadde jeg fått helt gratis, utenfra. Siden jeg ikke skjønte dette begrenset jeg meg selv ved å bruke begrensede begreper. I ettertid har jeg heldigvis skjønt flere ting. Jeg har skjønt at alle mennesker faktisk har liberale og konservative sider. Det har i hvert fall jeg selv i høyeste grad. Jeg er hverken liberal eller konservativ. Jeg er begge. Jeg er kort sagt et menneske. I stadig forandring.

Jeg ble jo også etterhvert stemplet som “veldig liberal” på Kristenblogg.no av flere pga noen av synspunktene mine. En stakkars nyfrelst kunne lett bli forvirret av mindre…

Korstog med bibel som våpen

Så var det Andreas Hesselberg, redaktør/moderator for nettsamfunnet Kristenblogg.no. Alt virket så greit i begynnelsen av Kristenbloggs “karriere”. Jeg var svært aktiv der i begynnelsen. Jeg forsvarte Hesselberg og andre der da angrep kom fra blogger. Tiden gikk, og Hesselberg bestemte seg for å skrive innlegget “Oss mørkemenn i mellom”, og la ut t-skjorter med påtrykket “Jeg er en kristenfundamentalist - og stolt av det” i KBs nettbutikk. Med tiden kom det til å bli lagt ut mange latterlige aggresive og ekstreme innlegg på siden, godtatt av Hesselberg. Og mange av kommentarene var enda verre.

Etter Victorias,og spesielt Undres, krititikk av Kristenblogg i fjor, begynte det sakte men sikkert å gå opp for meg at Kristenblogg ikke var noe sted å henge på lenger. Jeg forstod at Kristenblogg var Hesselbergs lekeplass, som han definerte i for sterk grad i ekstrem retning. Jeg trakk meg like godt ut. Kristenblogg var ikke lenger et sted jeg følte meg hjemme i.

Takknemlig

Kjellemann (eller Kjell Morten), er jeg veldig takknemlig for å ha blitt kjent med. Undre og Victoria lærte meg å se farene ved Kristenblogg. Kjell M lærte meg i stor grad å se nyansene når det gjelder homofile. Jeg takket dem i et innlegg på Metabloggen, men jeg presiserte egentlig ikke for hva, så da kan jeg like godt skrive det her. (Og grunnen til at jeg takket Nicolas var for fordi han fikk meg til å innse at Intelligent design/kreasjonisme overhodet ikke er vitenskap, men det har ikke noe med denne posten å gjøre).

Slitsomt

Kjell M skrev et innlegg nylig, der han skriver at han er opprørt over “hyklerne” som gikk i tog for ekteskapet mellom mann og kvinne. Ham om dèt. Jeg skal la den debatten ligge, for jeg er så fed up av hele greien.

Men jeg gråt da jeg så alle de kommentarene som var under innlegget hans. For da visste jeg at han hadde gått i kamp nå igjen og hadde det tøft. En kamp mot en del kristenbloggere som debatterte i mot ham. Mye eder og galle ble spyttet ut fra noen av dem. Jeg var så lei meg fordi denne krangelen ikke hjelper Kjell M eller meningsmotstanderne. Kamp, kamp, kamp. Jeg er så lei det!

Jeg tenkte at nå sliter Kjell M igjen. Jeg vet at han har slitt med depresjon pga disse tingene. Jeg har også sagt i fra til ham at jeg mener han går for mye i kamp for sitt eget beste gjennom slike diskusjoner. Men han må jo velge selv hva han bruker tiden sin på.

Helt forkastelig

Da så jeg kommentarer fra Hesselberg i Kjell Mortens blogg. Ord om at ekteskapet mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud. Før ville jeg sagt: “Yess!Sant dèt.”, men nå tenkte jeg bare “meningsløst!”. Hva skal Kjell M med dette her da? Hva hjelper det på noe som helst å si dette på bloggen hans?

Og Hesselberg skriver i sin nye post på Kristenblogg følgende: “Noe sier meg at homsene og lesbene er bortskjemte drittunger som har vokst opp i en familie med alt for stor frihet - uten noen rammer. Da er det ikke så rart at de ender opp med de holdningene de har: 100% frihet for frihetens skyld. Har ikke homsene lært at grensesetting og rammer er sunt?”

Hva er dette for noe å skrive? Dette er drittungepreik. Det er du som oppfører deg som en drittunge, Hesselberg! Du skylder alle homofile og lesbiske en unnskyldning for sånt prat!

Jeg er så glad for og lettet over at jeg stakk fra Kristenblogg.no! Sirkuset fortsetter “fint” uten meg…

Your response: