Kollektiv Menneskefiendtlighet

Forskere og psykologer har lagt frem en teori som jeg lenge har mistenkt for å være sann: Ethvert menneske har i seg muligheten til å bli en sadist og maktovergriper om det havner i den “rette” situasjonen.

Psykolog Philip Zimbardo mener at selv den mest overbeviste pasifist kan bli i stand til å utøve tortur hvis et mektig kollektiv visker ut et menneskes personlighet. Dette skriver han om i boken med det lite flatterende navnet “The Lucifer Effect”.

Abu Ghraib og Stanford prison

Zimbardo står bak et forskningsforsøk fra 1971, som minner urovekkende mye om torturen som senere skulle vise seg i Abu Ghraib-fengselet i Irak i 2004.

Zimbardos eksperiment var følgende: Under universitet der han jobbet, gjorde han kjelleren om til et fengsel og kallte det Stanford prison. 24 forsøkspersoner var med, der mange var erklærte pasifister og borgerrettighetsforkjempere, og de ble vilkårlig inndelt i fanger og vakter. Vaktene ble utstyrt med politikøller, håndjern og mørke solbriller og fikk den enkle oppgave å holde ro og orden de neste 14 dagene. Fangene fikk et nummer, fotlenker og ble kledd i kitler uten undertøy.

Allerede første natten tvang vaktene fangene til å re sengen kl 2.30. Vaktene ble etterhvert som tiden gikk stadig mer sadistiske, ved at de blant annet nektet fangene å gå på toalettet og tillot dem ikke engang å tømme bøttene med avføring i.
Uforutsigbarhet og lovløshet

Zimbardo mener årsaken til volden,ydmykelsen og torturen i slike tilfeller ikke nødvendigvis har noen sammenheng med en sadistisk natur hos dem som utfører udådene, men først og fremst en grunnleggende uforutsigbarhet og utrygghet pga mangel på regler og kontroll. Gruppeatferden skaper også lett fordommer mot “de andre”. Disse tankene er også hans konklusjon i saken med familiefaren Ivan “Chip” Frederick, som ble tiltalt for tortur mot fangene i Abu Graihb. Zombardo intervjuet Frederick og utarbeidet hans psykologiske profil.

Den tyske sosialpsykologen Bernd Simon er en av de som støtter Zimbardos påstand. “Når forsøkspersoner får rollen som fangevoktere og definerer sitt kollektive jeg på den måten,blir aggresjon den såkalte situasjonsspesifikke normen”, sier Simon.

Fortærende kollektivisme

Gruppefenomener oppstår hvis det hos enkeltpersoner er en holdning om “mitt kollektive jeg”, som følge av tilhørighetsforholdet til en gruppe. Hvis det kollektive jeg overtar kontrollen, skiller man ikke lenger mellom “jeg” og “du”, men bare mellom “vi” og “dem”, og sistnevnte vil som regel bli fiendtliggjort. Når likesinnede slår seg sammen, vil gruppen derfor ofte innta en mer radikal holdning enn den hvert enkelt medlem egentlig har. Ikke akkurat noe sjokk når man ser på rabiate muslimer i midtøsten angripe folk fra vesten, ambassader osv pga karikaturer av deres profet.

Death to America!….or…no, btw nevermind!

I følge en terror management-teori som er utarbeidet av blant annet professor i psykologi, Tom Pyszczynski, bruker vi kultur og normer som forsvar mot vår egen dødsangst. Blir vi konfrontert med vår egen dødelighet – for eksempel ved dødsfall i familien eller terrorhandlinger – blir vi i mye større grad åpen for å godta ekstreme handlinger innenfor vår egen kultur.

Pyszczynski spurte f.eks iranske studenter om å tenke på sin egen død, – noe som fikk dem til å godta terrorhandlinger mot USA. Men da han deretter presenterte dem for en undersøkelse som viste at de fleste iranere er i mot selvmordsangrep, skiftet de mening (!). Forsøket kan gi en viktig pekepinn på hvordan gruppementalitet kan bekjempes.

Individet deg

Også Phillip Zimbardo har en rekke forslag til hvordan man best kan unngå å bli offer: Man må til enhver tid være klar til å innrømme feil og til å skifte mening. Det er av åpenbare grunner en god idè å være sosialt aktiv, blant annet også ved engasjement i grupper, men man må alltid huske å se på seg selv som et individ og ikke blindt følge regler den enkelte institusjon følger.

Et viktig råd der!

Sjekk gjerne ut Phillip Zombardos nettside her.

Kilde: Illustrert Vitenskap nr 5/2008