“Det er utrolig lett å komme i konflikter med mennesker som er ganske lik oss selv, nettopp fordi de egenskapene man har felles gjerne forsterkes i en stadig økende spiral i løpet av samværet”, skriver Tiqui. “Ka ching!”, sier jeg da.

Ikke for å poengtere at det blir penger av sitatet, men heller for å understreke at der traff hun jackpoten. Jeg skrev i kommentarfeltet hennes at jeg angrer at jeg ikke tok opp dette selv, men hun minte meg på at det aldri blir for seint. Og hun har jo rett. Og nei, jeg er ikke ute etter Tiqui, selv om overskriften kan gi det inntrykket. Dèt kommer jeg til ^_^

+ + = -

Jeg tror sitatet fra henne er så sant. Jeg sier ikke at det alltid er tilfelle, men oftere enn vi aner er det gjerne sterke konflikter mellom mennesker, fordi de begge har noen egenskaper eller sider ved seg selv som er så like, at kontakten (etterhvert i noen tilfeller) blir så frastøtende, som to magneter med samme pol (kort sagt: + og + blir - )

NB! DETTE BLIR ET LANGT INNLEGG, SÅ DU BØR HA GOD TID!

For ett og et halvt år siden, da jeg gikk siste året på vgs, var vi på en leir der en daværende venninne av meg og en jeg ble kjent med som jeg flørtet litt med, gikk i tottene på hverandre. Jeg husker venninnen min mente liksom at “ja, jeg kjenner den typen hennes”.

Hun sa det vel ikke rett ut, men jeg antar at hun mente, litt tøff og frekk. Noe som var ironisk for jeg hadde i grunn litt samme tanker om venninnen min. Kanskje hun ubevisst ikke likte seg selv? Det var i hvert fall av denne grunn jeg skrev overskriften.

Ta noen

Uansett, det virket som om venninnen min liksom var ute etter å “ta” denne jenten.

“Jeg skal ta h*n”, kan noen av oss huske at våre foreldre, onkler eller kanskje til og med besteforeldre, har sagt om sine døtre eller sønner. Det er en annen måte å si at man skal straffe noen for det de har gjort. I ordet ta “ligger” det også underforstått at man skal avsløre personen, få den frem i lyset.

Vi ser stadig denne holdningen. I politiske debatter på tv, familiekrangler, i bloggosfæren osv.

Ekte kontra falsk

Og kanskje vi skal avsløre noe hos andre som egentlig ikke er der. Vi anser dem som falske, men oss selv som ekte. Oftere enn vi tror er det en primitiv holdning. (og mistanken kan også vise seg å stemme så livet handler seg ofte om å gjette og håpe på at det var riktig).

Dette synes jeg kan være nødvendig av og til, men det kan også lett bli ubehagelig, for det å “ta” noen kan lett bli en svært negativ vanemåte for oss å tenke i forhold til andre mennesker. Vi bruker masse energi på det negative. Og vi vil gjerne “ta” de menneskene som har noe sterkt til felles ved oss selv, som vi selv forakter eller ikke liker.

Speilbilder

Det er en fin avledningsmanøver, enn så lenge. Vi ser mørke speilbilder rundt oss og fokuserer på dem. Noen av oss fokuserer på dem alltid eller så godt som. Jeg har følelsen av at det ofte er sadisme blandet inn her også. Flere liker faktisk å slenge drit om andre mennesker. Dette gjør de selvsagt for trekke seg selv opp av driten som de ligger nede i selv, bevisst eller ubevisst.

Det er forferdelig slitsomt å være med personer som ofte gjør dette.En i familien min f.eks (som jeg velger å personverne), snakker om at h*n liksom skal “ta” andre mennesker. Ofte snakker h*n nesten ikke om annet. H*n snakker om naboen som h*n har en horn i siden til, en annen i familien osv.

H*n forteller ofte at disse virker som sleipe drittsekker eller tullinger. Selv betrakter jeg h*n selv slik. Siden h*n faktisk velger å bruke så mye energi på å snakke drit om andre. Det er litt vanskelig for meg av og til å tenke godt om h*n, og det plager meg. Det blir en sånn veldig usunn spiral.

Negativ

Jeg har lyst å tenke godt om personen, og det skal jeg prøve på. Jeg skal prøve å gjøre det motsatte av hva jeg føler at dette mennesket gjør: nemlig å fokusere på det negative ved andre. Men på samme tid må jeg ha i bakhodet at jeg ikke kan være mye med en slik person, fordi det er ikke er sunt for meg. Av og til må man derfor for sin egen del ha to tanker i hodet på en gang.

Og hvem vet, kanskje jeg selv ser noe av meg selv i gjen i denne personen jeg snakker om? Vi alle har vel en liten sleip drittsekk i oss som vil frem. Så gjelder det å ha vilje til å stå i mot denne drittsekken. Så vi kan forbedre vår personlighet over tid, tenker jeg. Vi luker vekk ugresset og lar roser og tulipaner stå igjen. (men noe ugress vil det alltid være der så lenge vi lever, det er menneskelig)

Frikjent?

Phew! Nå når jeg har skrevet om dette emnet, er vel jeg fritatt fra det å se meg selv i enkelte mennesker jeg ikke samsvarer med? Jeg - et menneske som aldri bruker andre som speilbilder? Hadde det bare vært så vel ^_^ Ingen av oss slipper unna dette tror jeg. men vi kan gjøre noe med det. Vi kan røse i ugresset. Dyp selvinnsikt kan være smertelig, men så lenge fruktene er bra..

Vi kan også si dette til venner om vi ser at de gjør speilbilde-feilen. Koster det et vennskap, kan du trøste deg med at det sannsynligvis ikke var verdt så mye. Gode venner tør å si i fra.

Your response: