Setter sterk pris på hjelp!

I går ettermiddag, rett etter skolen var ferdig, hadde jeg griiiseflaks. Dette er flaut å skrive men jeg har ikke akkurat vært helten i å komme meg på skolen i det siste. Jeg har problemer med å sove om nettene (eller våkner midt på natten og er dønn våken).

Pga overskriften tror dere kanskje at det er derfor jeg ønsker hjelp (og det stemmer jo det også så råd er høyst velkomne), men altså: Årsaken til at jeg hadde griseflaks i går var fordi jeg fikk vite helt “tilfeldig” fra en i klassen at vi skal levere inn en oppgave nå på Fredag. Jeg fikk noia (selvsagt), og ringte til skolen og fikk vite om oppgaven.

Sånn 16-17 tiden i går satte jeg i gang med oppgaven, sov til halv 5 om natten/morgenen, og gjorde oppgaven ferdig for en times tid siden i skrivende stund. Jeg vet ikke om jeg skal være flau, stolt eller en god blanding siden jeg ble ferdig så tidlig, men kvantitet henger ikke alltid sammen med kvalitet.

SÅ, with that being said, så ønsker jeg kort sagt å få høre hva dere mener om oppgaven jeg har skrevet som jeg skal levere på Fredag. Den omhandler metodismen og jeg har jo forståelse for at mange sikkert ikke vet så mye om den, men uansett hadde det vært kjekt å høre hva dere mener. Den skal tross alt leveres inn i overimorgen!!…På forhånd takk (til de som kanskje gidder å lese og kommentere ;P …jeg blir faktisk overrasket om noen gidder)

Her er oppgaven:

Metodismen

Innhold
Vekkelse
John Wesley
Pinsens kraft
Sosialt engasjement
Handling med kjærlighet
Personlig gudsforhold
Bibelen og viktige skrifter
Sakramenter
Dåpen
Nattverd
Organisering
Utbredelse

Vekkelse
Metodistkirken ble resultatet av den store vekkelsen som gikk over England fra 1730-tallet og utover. Statskirkeprestene John Wesley og hans bror, salmedikteren Charles Wesley og vekkelsespredikanten George Whitefield, var de som skulle stå sentralt i denne vekkelsen. Brødrene Wesley var ordinert som prester i Den anglikanske kirke og hadde arbeidet som misjonærer i Nord-Amerika. John Wesley ble skuffet over det han hadde utrettet der og følte at det hadde vært til liten nytte, men lite visste han da om den vekkelsen som senere ville bli frukter av hans arbeid i England.

Historikere sier om vekkelsen at den berget England fra revolusjonen, og det kan være verdt å merke seg at Det engelske arbeiderparti ble til på et av metodismens bedehus. Vekkelsen spredte seg til Amerika og resulterte i et eget kirkesamfunn også i England i 1784,etter at stat og kirke ble skillt i 1783. Brødrene Wesley og de som de forkynte for, dannet etter hvert flere grupper og bygde egne kapeller. Deres forkynnelse var delvis preget av kritikk mot kirken. De anklaget kirken for ikke å gjøre nok for mennesker som hadde en vanskelig livssituasjon, og ble derfor utestengt fra å holde gudstjenester i kirken.

Senere organiserte noen av metodistene sine egne kirker. Brødrene Wesley ble allikevel aldri utmeldt av den anglikanske kirke. Metodistene spredde seg og organiserte grupper flere steder i verden. Bevegelsen opplevde også splittelser. Et sentralt stridsspørsmål skulle her bli diskusjonen omkring slaveri.

John Wesley
John Wesley, som vi lettest forbinder med metodismen, var svært produktiv. Det ryktes at han holdt over 40.000 prekener, skrev bortimot 200 bøker og skrifter, og reiste mer enn noen engelskmann før ham. Wesley ble født 17. juni 1703 i Epworth i Lincolnshire i England og døde i 1791. Hans far var anglikansk prest, og Wesley gikk som 17-åring i sin fars fotspor da han studerte ved Christ Church College i Oxford. Han ble ordinert som prest i den anglikanske kirke i 1728.

I 1729 sluttet han seg til en akademisk forening i Oxford, sammen med broren Charles Wesley og to andre. De kom sammen for å studere Bibelen og kirkefedrene, og besøkte fanger i fengslene, løste ut gjeldsfanger og ga dem undervisning. Allerede her ser vi det sosiale engasjementet i metodismen. Wesleys grupper fikk betegnelsen”metodistene”,opprinnelig brukt som et klengenavn, som refererte seg til det ordnede religiøse liv som medlemmene fulgte.

Pinsens kraft
Under en gudstjeneste i London opplevde Wesley en form for personlig vekkelse,kjent som pinsens kraft, selv om han levde lenge før pinsebevegelsens “fødsel” i 1906. Her oppstod det høylydt latter og mennesker skal ha falt i gulvet under den Hellige Ånds kraft. Også tungetale oppstod. Wesley var overbevist om at opplevelsen var fra Gud, selv om flere metodister var skeptiske. Dette ble et stort gjennombrudd for ham og ga motivering til videre forkynnelse.

Sosialt engasjement
Det sosiale engasjementet var en naturlig del av vekkelsen, og er dermed et grunnleggende kjennetegn ved metodismen. For eksempel kan boken “Kristne kirker og trossamfunn” fortelle at John Wesley omgjorde et kanonstøperi i London, til møtesal, bokrom og rom for undervisning og sosialt abeid. Flere sosiale tiltak ble her startet: “losjihus for arbeidere, apotek for fattige, en bank for fattige, et spinneri for kvinner og så videre.”  Omkring i verden har kirken en rekke sosiale institusjoner, sykehus, skoler og universiteter.

Metodistkirken har også formulert sosiale prinsipper som tar stilling til mange av de utfordringene som møter menneskene i dag, som for eksempel forvaltning av natur og miljø. Dette engasjementet er en naturlig følge av metodismens teologi, der tro, helliggjørelse og sosial innsats hører sammen. Dette synet som metodismens grunnlegger, John Wesley står bak, har historisk sett bidratt til Frelsesarmeens kombinasjon av helliggjørelse og sosialt arbeid. Frelsesarmeen ble forøvrig grunnlagt av metodistpastoren William Booth.

Handling med kjærlighet
Den metodistiske teologien, som i utgangspunktet ligner den anglikanske, gjør seg altså gjeldende for det sosiale engasjementet innen metodistiske kretser. Visse av tankene til de reformerte, og puritanistene har satt sitt preg. Tanken om at man skal bli befridd fra synd spiller en helt essensiell rolle. Metodismen søker å binde sammen reformasjonens budskap om rettferdiggjørelse ved tro og en forståelse av helliggjørelselsen og et hellig liv som er påvirket av katolsk tradisjon.

I metodistisk tankegang tror en på frelsens to sirkler. Den indre sirkel er den Guds opplevelse de opplever som tar i mot Guds tilgivelse og bekjenner seg til Jesus Kristus som Herre. Den ytre sirkel er Guds frelsende seier over destruktive krefter. Dette synet motiverer for kristen sosial tjeneste. Metodismen pregde seg helt fra starten av som en tverrnasjonal kirkebevegelse som både teologisk og organisasjonsmessig gikk på tvers av sognegrenser, nasjonsgrenser og sist men ikke minst etniske grenser. Sistnevnte var ganske radikale tanker i metodismens begynnelse. Denne internasjonale og brede målsetningen fulgte John Wesleys syn på verden som hans sogn.

Personlig gudsforhold
Det er viktig i metodismen at en persons opplevelse og religiøse erfaring hører med. I følge Wesley har dette sammenheng med det sosiale engasjementet som nevnt ovenfor. Når et menneske lever i samfunn med Gud ved Jesus Kristus, skjer det en åndelig og personlig vekst ved hjelp av Den Hellige Ånd. Denne opplevelsen blir også kalt for “helliggjørelsen”. Helliggjørelsen kan føre til en følelse av helhet i livet som kristen, og det kan skje som resultat av en gradvis vekst, eller det kan skje som et gjennombrudd, slik John Wesley opplevde det. Wesleys inspirasjonskilde var her Bibelen og kristen mystikk.

Han henviste blant annet til Paulus første brev til tessalonikerne 5:23-24: “Må han, fredens Gud, hellige dere helt i gjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus kommer. Han som kaller dere, er trofast; han skal gjøre det.”

Wesley var også under innflytelse av den katolske mystiker Thomas á Kempis (1380-1471), som la vekt på etterfølgelse av Kristus, imitatio Christi, den anglikanske mystiker Jeremy Taylor (1613-1667), som mente at de troende skulle oppnå renhet i hensikt og mål, og den anglikanske mystiker William Law (1686-1761), som la vekt på helhjertet overgivelse til Gud.

Sentralt hos Wesley var også tanken om at opplevelsen av Guds kjærlighet skaper gjenkjærlighet og omskaper mennesket. I motsetning til mystikernes eneboer-ideal understreket Wesley altså at det menneskelige fellesskap var et kjennetegn på hellighet. Det nye liv omfatter menneskenes erfarings- og følelsliv, og en en føler Guds nærhet. En naturlig følge av dette er i følge Wesley at prioriteringer omformes, og Den Hellige Ånd virker gjennom motiveringer og inn i våre valg og følelsesliv. Kristi kors åpenbarer for oss ondskapens realitet, men enda sterkere viser det Guds seier over det onde. Dette gir grunnlag for det som er kalt “nådens optimisme”, som vi finner bakgrunn for i Fil 2:13.

Bibelen og viktige skrifter
De normative skriftene metodistene bruker regnes som underlagt Bibelen i betydning.
De apokryfiske bøker anses som benyttelsesverdig, men har ingen normativ eller autoritativ betydning. Metodistkirkens læreskrifter er de 24 Trosartikler (som John Wesley utvalgte fra den anglikanske kirkes 39 Trosartikler), Trosbekjennelsen, et utvalg av John Wesleys prekener, og hans korte eksegetiske kommentarer til Det nye testamente. Den apostoliske trosbekjennelse og Den nikenske trosbekjennelse har gudstjenestelig hevd.

Læreinnholdet i de normative skriftene blir ikke sett på som tidløse læreavgjørelser, men mer som orienteringspunkter for tolkningen av skriften, og vitnesbyrd for de troende i bestemte historiske situasjoner. I følge Skriften omfatter også frelsen menneskets erfaringsliv, dets motiveringer, følelser og forestillinger. Disse aspektene av menneskelivet blir ansett som viktige områder for Skriftens funksjon og virkning.

Sakramenter
Metodismen mener å legge vekt på helheten mellom den personlige, subjektive opplevelse og kristendommens objektive side i Guds ord og sakramentene. Dåp og nattverd blir ansett som sakramenter, det vil si at de er tegn på Guds nåde som virker i dem som tror, og nådemidler som bringer denne nåden til dem.

Dåpen
En mener barnedåp er greit, og viser til at hele familier ble døpt i Det nye testamente (1.Kor 1:16), og det faktum at dåpen uten reservasjon virker å være sammenlignet med omskjærelsen som primært ble utført på barn (Kol 2:11). En ser for seg at Jesus Kristus er nær hos barna med sin nåde, slik at de kan bli døpt. Derfor mener en at dåpen synliggjør den frelse som barnet allerede har fått del i. Dersom barnet når det vokser opp, ikke drar nytte av nådemidlene, som Guds ord, nattverden, bønn og det kristne fellesskap, da dør det åndelige livet bort, hevdes det. Når barnet vokser opp skal det også som kristen ha et bevisst forhold til Jesus og en bekjennelse i forhold til ham. Hvis en person ikke er døpt som barn, kan han/hun bli døpt som voksen når de bekjenner seg til Kristus.

Nattverd
Metodistkirken tar, med henvisning til Det nye testamente, avstand fra læren om en ren menighet. Nattverden er et minne- og fellesskaps-måltid, men mest av alt et nådemiddel der Kristus ved Den Hellige Ånd er nær dem som tar i mot i tro. Det er med andre ord et måltid for de troende, men det er ikke noe kriterium at man er medlem i Metodistkirken.

Organisering
Når det gjelder gudstjenesten, har Metodistkirken mottatt innflytelse fra gudstjenesten i den anglikanske kirken (“The Morning Prayer i” i The book of Common Prayer). Dette er en gudstjeneste som har røtter helt tilbake til oldkirken. Denne gudstjenesteformen har blitt forenklet, og den kombinerer både faste former og variasjoner og spontanitet. Nattverdfeiringen har også anglikansk bakgrunn, men kombinerer det faste og det frie, med vekt på et fast rituale.

Siden Wesleys tid har våkenatts-gudstjenesten vært feiret mange steder. Ved kalenderårets begynnelse blir også en paktgudstjeneste vanligvis feiret, etter mønster av en slik gudstjeneste som Wesley selv innførte. Her blir pakten med Gud fornyet. Søndagsskolen er også en essensiell del av den metodistiske tradisjon, der barna er med på første del av den ordinære gudstjenesten, men deretter går til egne rom. Bibelgrupper har i en viss grad overtatt funksjonen som John Wesleys “klassemøter” hadde. Foreningsvirksomhet er også vanlig, beståednde av f.eks Kvinneforeninger, eldretreff, musikkgrupper, og ikke minst ungdomsarbeid.

Utbredelse
Metodistene omfatter i dag flere kirker, og mange av disse mange samarbeider i World Methodist Council. Den største kirken er United Methodist Church med ca. 14 millioner medlemmer over hele verden. Metodistkirkene i Skandinavia hører til denne kirken. Metodismen har ett av de største kirkesamfunnene i USA, noe som henger sammen med at John Wesley ordinerte prester som tok hånd om de erklærte selvstendige statene på 1700-tallet. Til hest dro predikantene på nybyggerstrøkene, og nådde derfor ut til bygder, landsbyer og byer og vokste frem til å bli et av de største kirkesamfunn i USA.  Metodismen har i dag over 70 millioner tilhengere verden rundt.

Kilder:
Boken “Kristne Kirker og Trossamfunn”, Peder Borgen og Brynjar Haraldsø, Tapir Forlag
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/hansein1/metodister1.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Metodistkirken