I går ettermiddag, rett etter skolen var ferdig, hadde jeg griiiseflaks. Dette er flaut å skrive men jeg har ikke akkurat vært helten i å komme meg på skolen i det siste. Jeg har problemer med å sove om nettene (eller våkner midt på natten og er dønn våken).
Pga overskriften tror dere kanskje at det er derfor jeg ønsker hjelp (og det stemmer jo det også så råd er høyst velkomne), men altså: Årsaken til at jeg hadde griseflaks i går var fordi jeg fikk vite helt “tilfeldig” fra en i klassen at vi skal levere inn en oppgave nå på Fredag. Jeg fikk noia (selvsagt), og ringte til skolen og fikk vite om oppgaven.
Sånn 16-17 tiden i går satte jeg i gang med oppgaven, sov til halv 5 om natten/morgenen, og gjorde oppgaven ferdig for en times tid siden i skrivende stund. Jeg vet ikke om jeg skal være flau, stolt eller en god blanding siden jeg ble ferdig så tidlig, men kvantitet henger ikke alltid sammen med kvalitet.
SÅ, with that being said, så ønsker jeg kort sagt å få høre hva dere mener om oppgaven jeg har skrevet som jeg skal levere på Fredag. Den omhandler metodismen og jeg har jo forståelse for at mange sikkert ikke vet så mye om den, men uansett hadde det vært kjekt å høre hva dere mener. Den skal tross alt leveres inn i overimorgen!!…På forhånd takk (til de som kanskje gidder å lese og kommentere ;P …jeg blir faktisk overrasket om noen gidder)
Her er oppgaven:
Metodismen
Innhold
Vekkelse
John Wesley
Pinsens kraft
Sosialt engasjement
Handling med kjærlighet
Personlig gudsforhold
Bibelen og viktige skrifter
Sakramenter
Dåpen
Nattverd
Organisering
Utbredelse
Vekkelse
Metodistkirken ble resultatet av den store vekkelsen som gikk over England fra 1730-tallet og utover. Statskirkeprestene John Wesley og hans bror, salmedikteren Charles Wesley og vekkelsespredikanten George Whitefield, var de som skulle stå sentralt i denne vekkelsen. Brødrene Wesley var ordinert som prester i Den anglikanske kirke og hadde arbeidet som misjonærer i Nord-Amerika. John Wesley ble skuffet over det han hadde utrettet der og følte at det hadde vært til liten nytte, men lite visste han da om den vekkelsen som senere ville bli frukter av hans arbeid i England.
Historikere sier om vekkelsen at den berget England fra revolusjonen, og det kan være verdt å merke seg at Det engelske arbeiderparti ble til på et av metodismens bedehus. Vekkelsen spredte seg til Amerika og resulterte i et eget kirkesamfunn også i England i 1784,etter at stat og kirke ble skillt i 1783. Brødrene Wesley og de som de forkynte for, dannet etter hvert flere grupper og bygde egne kapeller. Deres forkynnelse var delvis preget av kritikk mot kirken. De anklaget kirken for ikke å gjøre nok for mennesker som hadde en vanskelig livssituasjon, og ble derfor utestengt fra å holde gudstjenester i kirken.
Senere organiserte noen av metodistene sine egne kirker. Brødrene Wesley ble allikevel aldri utmeldt av den anglikanske kirke. Metodistene spredde seg og organiserte grupper flere steder i verden. Bevegelsen opplevde også splittelser. Et sentralt stridsspørsmål skulle her bli diskusjonen omkring slaveri.
John Wesley
John Wesley, som vi lettest forbinder med metodismen, var svært produktiv. Det ryktes at han holdt over 40.000 prekener, skrev bortimot 200 bøker og skrifter, og reiste mer enn noen engelskmann før ham. Wesley ble født 17. juni 1703 i Epworth i Lincolnshire i England og døde i 1791. Hans far var anglikansk prest, og Wesley gikk som 17-åring i sin fars fotspor da han studerte ved Christ Church College i Oxford. Han ble ordinert som prest i den anglikanske kirke i 1728.
I 1729 sluttet han seg til en akademisk forening i Oxford, sammen med broren Charles Wesley og to andre. De kom sammen for å studere Bibelen og kirkefedrene, og besøkte fanger i fengslene, løste ut gjeldsfanger og ga dem undervisning. Allerede her ser vi det sosiale engasjementet i metodismen. Wesleys grupper fikk betegnelsen”metodistene”,opprinnelig brukt som et klengenavn, som refererte seg til det ordnede religiøse liv som medlemmene fulgte.
Pinsens kraft
Under en gudstjeneste i London opplevde Wesley en form for personlig vekkelse,kjent som pinsens kraft, selv om han levde lenge før pinsebevegelsens “fødsel” i 1906. Her oppstod det høylydt latter og mennesker skal ha falt i gulvet under den Hellige Ånds kraft. Også tungetale oppstod. Wesley var overbevist om at opplevelsen var fra Gud, selv om flere metodister var skeptiske. Dette ble et stort gjennombrudd for ham og ga motivering til videre forkynnelse.
Sosialt engasjement
Det sosiale engasjementet var en naturlig del av vekkelsen, og er dermed et grunnleggende kjennetegn ved metodismen. For eksempel kan boken “Kristne kirker og trossamfunn” fortelle at John Wesley omgjorde et kanonstøperi i London, til møtesal, bokrom og rom for undervisning og sosialt abeid. Flere sosiale tiltak ble her startet: “losjihus for arbeidere, apotek for fattige, en bank for fattige, et spinneri for kvinner og så videre.” Omkring i verden har kirken en rekke sosiale institusjoner, sykehus, skoler og universiteter.
Metodistkirken har også formulert sosiale prinsipper som tar stilling til mange av de utfordringene som møter menneskene i dag, som for eksempel forvaltning av natur og miljø. Dette engasjementet er en naturlig følge av metodismens teologi, der tro, helliggjørelse og sosial innsats hører sammen. Dette synet som metodismens grunnlegger, John Wesley står bak, har historisk sett bidratt til Frelsesarmeens kombinasjon av helliggjørelse og sosialt arbeid. Frelsesarmeen ble forøvrig grunnlagt av metodistpastoren William Booth.
Handling med kjærlighet
Den metodistiske teologien, som i utgangspunktet ligner den anglikanske, gjør seg altså gjeldende for det sosiale engasjementet innen metodistiske kretser. Visse av tankene til de reformerte, og puritanistene har satt sitt preg. Tanken om at man skal bli befridd fra synd spiller en helt essensiell rolle. Metodismen søker å binde sammen reformasjonens budskap om rettferdiggjørelse ved tro og en forståelse av helliggjørelselsen og et hellig liv som er påvirket av katolsk tradisjon.
I metodistisk tankegang tror en på frelsens to sirkler. Den indre sirkel er den Guds opplevelse de opplever som tar i mot Guds tilgivelse og bekjenner seg til Jesus Kristus som Herre. Den ytre sirkel er Guds frelsende seier over destruktive krefter. Dette synet motiverer for kristen sosial tjeneste. Metodismen pregde seg helt fra starten av som en tverrnasjonal kirkebevegelse som både teologisk og organisasjonsmessig gikk på tvers av sognegrenser, nasjonsgrenser og sist men ikke minst etniske grenser. Sistnevnte var ganske radikale tanker i metodismens begynnelse. Denne internasjonale og brede målsetningen fulgte John Wesleys syn på verden som hans sogn.
Personlig gudsforhold
Det er viktig i metodismen at en persons opplevelse og religiøse erfaring hører med. I følge Wesley har dette sammenheng med det sosiale engasjementet som nevnt ovenfor. Når et menneske lever i samfunn med Gud ved Jesus Kristus, skjer det en åndelig og personlig vekst ved hjelp av Den Hellige Ånd. Denne opplevelsen blir også kalt for “helliggjørelsen”. Helliggjørelsen kan føre til en følelse av helhet i livet som kristen, og det kan skje som resultat av en gradvis vekst, eller det kan skje som et gjennombrudd, slik John Wesley opplevde det. Wesleys inspirasjonskilde var her Bibelen og kristen mystikk.
Han henviste blant annet til Paulus første brev til tessalonikerne 5:23-24: “Må han, fredens Gud, hellige dere helt i gjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus kommer. Han som kaller dere, er trofast; han skal gjøre det.”
Wesley var også under innflytelse av den katolske mystiker Thomas á Kempis (1380-1471), som la vekt på etterfølgelse av Kristus, imitatio Christi, den anglikanske mystiker Jeremy Taylor (1613-1667), som mente at de troende skulle oppnå renhet i hensikt og mål, og den anglikanske mystiker William Law (1686-1761), som la vekt på helhjertet overgivelse til Gud.
Sentralt hos Wesley var også tanken om at opplevelsen av Guds kjærlighet skaper gjenkjærlighet og omskaper mennesket. I motsetning til mystikernes eneboer-ideal understreket Wesley altså at det menneskelige fellesskap var et kjennetegn på hellighet. Det nye liv omfatter menneskenes erfarings- og følelsliv, og en en føler Guds nærhet. En naturlig følge av dette er i følge Wesley at prioriteringer omformes, og Den Hellige Ånd virker gjennom motiveringer og inn i våre valg og følelsesliv. Kristi kors åpenbarer for oss ondskapens realitet, men enda sterkere viser det Guds seier over det onde. Dette gir grunnlag for det som er kalt “nådens optimisme”, som vi finner bakgrunn for i Fil 2:13.
Bibelen og viktige skrifter
De normative skriftene metodistene bruker regnes som underlagt Bibelen i betydning.
De apokryfiske bøker anses som benyttelsesverdig, men har ingen normativ eller autoritativ betydning. Metodistkirkens læreskrifter er de 24 Trosartikler (som John Wesley utvalgte fra den anglikanske kirkes 39 Trosartikler), Trosbekjennelsen, et utvalg av John Wesleys prekener, og hans korte eksegetiske kommentarer til Det nye testamente. Den apostoliske trosbekjennelse og Den nikenske trosbekjennelse har gudstjenestelig hevd.
Læreinnholdet i de normative skriftene blir ikke sett på som tidløse læreavgjørelser, men mer som orienteringspunkter for tolkningen av skriften, og vitnesbyrd for de troende i bestemte historiske situasjoner. I følge Skriften omfatter også frelsen menneskets erfaringsliv, dets motiveringer, følelser og forestillinger. Disse aspektene av menneskelivet blir ansett som viktige områder for Skriftens funksjon og virkning.
Sakramenter
Metodismen mener å legge vekt på helheten mellom den personlige, subjektive opplevelse og kristendommens objektive side i Guds ord og sakramentene. Dåp og nattverd blir ansett som sakramenter, det vil si at de er tegn på Guds nåde som virker i dem som tror, og nådemidler som bringer denne nåden til dem.
Dåpen
En mener barnedåp er greit, og viser til at hele familier ble døpt i Det nye testamente (1.Kor 1:16), og det faktum at dåpen uten reservasjon virker å være sammenlignet med omskjærelsen som primært ble utført på barn (Kol 2:11). En ser for seg at Jesus Kristus er nær hos barna med sin nåde, slik at de kan bli døpt. Derfor mener en at dåpen synliggjør den frelse som barnet allerede har fått del i. Dersom barnet når det vokser opp, ikke drar nytte av nådemidlene, som Guds ord, nattverden, bønn og det kristne fellesskap, da dør det åndelige livet bort, hevdes det. Når barnet vokser opp skal det også som kristen ha et bevisst forhold til Jesus og en bekjennelse i forhold til ham. Hvis en person ikke er døpt som barn, kan han/hun bli døpt som voksen når de bekjenner seg til Kristus.
Nattverd
Metodistkirken tar, med henvisning til Det nye testamente, avstand fra læren om en ren menighet. Nattverden er et minne- og fellesskaps-måltid, men mest av alt et nådemiddel der Kristus ved Den Hellige Ånd er nær dem som tar i mot i tro. Det er med andre ord et måltid for de troende, men det er ikke noe kriterium at man er medlem i Metodistkirken.
Organisering
Når det gjelder gudstjenesten, har Metodistkirken mottatt innflytelse fra gudstjenesten i den anglikanske kirken (“The Morning Prayer i” i The book of Common Prayer). Dette er en gudstjeneste som har røtter helt tilbake til oldkirken. Denne gudstjenesteformen har blitt forenklet, og den kombinerer både faste former og variasjoner og spontanitet. Nattverdfeiringen har også anglikansk bakgrunn, men kombinerer det faste og det frie, med vekt på et fast rituale.
Siden Wesleys tid har våkenatts-gudstjenesten vært feiret mange steder. Ved kalenderårets begynnelse blir også en paktgudstjeneste vanligvis feiret, etter mønster av en slik gudstjeneste som Wesley selv innførte. Her blir pakten med Gud fornyet. Søndagsskolen er også en essensiell del av den metodistiske tradisjon, der barna er med på første del av den ordinære gudstjenesten, men deretter går til egne rom. Bibelgrupper har i en viss grad overtatt funksjonen som John Wesleys “klassemøter” hadde. Foreningsvirksomhet er også vanlig, beståednde av f.eks Kvinneforeninger, eldretreff, musikkgrupper, og ikke minst ungdomsarbeid.
Utbredelse
Metodistene omfatter i dag flere kirker, og mange av disse mange samarbeider i World Methodist Council. Den største kirken er United Methodist Church med ca. 14 millioner medlemmer over hele verden. Metodistkirkene i Skandinavia hører til denne kirken. Metodismen har ett av de største kirkesamfunnene i USA, noe som henger sammen med at John Wesley ordinerte prester som tok hånd om de erklærte selvstendige statene på 1700-tallet. Til hest dro predikantene på nybyggerstrøkene, og nådde derfor ut til bygder, landsbyer og byer og vokste frem til å bli et av de største kirkesamfunn i USA. Metodismen har i dag over 70 millioner tilhengere verden rundt.
Kilder:
Boken “Kristne Kirker og Trossamfunn”, Peder Borgen og Brynjar Haraldsø, Tapir Forlag
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/hansein1/metodister1.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Metodistkirken
Veldig bra oppgave. Du skriver bra.. Selv på kort tid.=)
Vi har hatt litt om dette i timene vi også. Det du skrev om hva Wesley. At han opplevde at folk fikk latterkrampe, falt i bakken (osv) på et møtet. Det minnet veldig mye om Toronobevegelsen. Hørt om den? De var i Rogaland for ikke så lenge siden. Jeg fikk høre av noen som hadde vært på et møte om hva som hadde skjedd der. Folk hadde falt i bakken, begynt å le ukontrollert o.l. Jeg må si at jeg er MEGET skeptisk til det der. Jeg snakte med noen som støttet denne bevegelsen. Og de ville begrunne det med det som skjedde med disiplene da de fikk den Hellige Ånd. (slik du skrev) Men jeg kan ikke huske å ha lest at disiplene begynte å le ukontrollert da de fikk den Hellige Ånd. Eller falt på bakken.. Noe jeg har gått glipp av?
Til Kari87: Tusen takk! Kjekt å høre at du likte det!
Når det gjelder latterkrampe, så kan heller ikke jeg se at dette står noe om i Apostlenes Gjerninger, så jeg ser at jeg må rette meg selv litt i artikkelen. Takk for dèt. Selv går jeg i en kirke (de sjeldne gangene jeg går), som er sterkt påvirket av Toronto-bevegelsen, og jeg har selv ikke noe avklart forhold til denne bevegelsen for å si det slik. Men er det er det en garanti hverken for eller mot at det ikke nevnes i Bibelen? Ikke nødvendigvis. Mener jeg da
Men rett skal være rett, jeg skal endre akkurat det i oppgaven min. Takk for at du gadd å lese og kommentere dette her
Med halve slekta som metodister, og søndagskole i samme leir (når jeg var hos mormor) kunne jeg sikkert sagt noe, men jeg orket rett og slett ikke lese hele…sorry..
“Noe jeg har gått glipp av?”
Det sagt, det å falle er også diskutert litt på kristenblogg, .http://www.kristenblogg.no//?p=864
Angående hva den hellige Ånd gjør, så kan dere jo lese følgende lektyre i kveld
Åp 1:17
Dan 10:9-11
Apg 9:3-4
2Krøn 5:13-14
Selv har jeg falt i ånden et par ganger, og leste nylig en historie om en ikke kristen kar på vekkelses møte som regelrett ble løftet opp og kastet i bakken. Noen sekunder senere lå han på gulvet og priste Gud.
Heldigvis lar sjelden Gud seg begrense av hva vi her nede mener er korrekt ..takk og lov
jepp, igjen vil jeg si som følger: MODERERING dreper bloggen.
Til Olec: Hva mener du?som i moderasjon?…
du må lese wp oppskriften. jeg har en lang kommentar i moderasjon…
“Your comment is awaiting moderation.”
Til Olec: Jeg forstår ikke hvorfor jeg måtte moderere kommentaren din….men takk for innspillet! Jeg skal lese det innlegget du henviser til.
sannsynligvis fordi det var link i kommentaren
hmm, det var nå ikke noen link i mitt aller første innlegg her på bloggen. Det ble også moderert. (sammen med Nicolas) Vi trodde begge vi var førstemann, men bare en av oss sa det høyt
hehehe
som en liten anekdote:
“Den engelskfødte, men norske metodistpresten Thomas Ball Barratt brakte pinsebevegelsen til Europa og Norge i 1906. Han var en egentlig på pengeinnsamlingsreise for reising av et bygg. Han hadde lenge lengtet etter hjertets renselse og åndsdåpen, og leste tilfeldig i bladet The Apostolic Faith nettopp om dette. Fra New York tok han kontakt med de åndsdøpte i Los Angeles, og denne kontakten forandret hans liv totalt. Noe senere fikk han oppleve å bli fylt av ånden og få tungetalen. Barratt var virksom både i Norge, Sverige, Danmark og England og må tillegges å ha vært den som etablerte pinsebevegelsen der.
kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Pinsebevegelsen
ahh. ingen moderasjon, guess Martin har fjernet “olec” fra fy listen
Jeg kan ikke se noe grunnla for slike hendelser i apg 2. (eller andre steder i Bibelen for den saks skyld) Og (hvis jeg ikke husker helt feil) så startet ikke Toronto bevegelsen som noe kristent. Men fikk en kristen “forkledning” etter hvert.
Men jeg vet ikke nok om det til å si noe sikkert.
Personlig er jeg veldig skeptisk til alt slikt. For hvordan kan det føre til at folk blir frelst? Den Hellige Ånd har kommet for å overbevise om synd (joh 16:8) og føre folk til Kristus. Ikke for å “kaste folk i bakken” og gi den latterkrampe. (Litt flåsete sagt, men du fatter) Jeg frykter at fokuset heller blir på de hendelsene og mindre på Jesus og det han har gjort. Og det som trekker folk til møtene er det at folk faller i bakken (osv) og slike rare hendelser. Men blir folk frelst?
Jeg personlig tror ikke det der er heldig…
“eller andre steder i Bibelen for den saks skyld”…
ææææhh,,leste du skriftstedene jeg ga over her?
Til Olec: Du har aldri vært på noe fy-liste hos meg, Olec
Trodde du virkelig det? Det var bare det at innstillingene først var slik at jeg måtte moderere folk om de hadde kommentert for første gang. Men det endret jeg på, for det var ikke slik jeg ville ha det.
Til Kari87: Ja, jeg vet ikke..har som sagt ikke noe avklart forhold til det, men problemet med frimenigheter generelt er jo at det kan bli for mye fokus på disse (synlige) overnaturlige fenomene fremfor menneskers velvære og samspill med hverandre f.eks.
“Du har aldri vært på noe fy-liste hos meg, Olec Trodde du virkelig det?”
hehe. nei min venn….
Jeg husker forøvrig vagt at “du digger” 3 pack med pizza. Så snart jeg har litt tid til overs skal jeg sende deg noen skikkelige oppskrifter fra skratch… Guds fred Martin
Olec: Jeg leste ikke kommentaren din før nå nei. Og jeg så gjennom de bibelversene du nevnte. Og det var snakk og veldig spesielle hendelser/åpenbaringer.
“Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans.” Åp 1,17
“Og da jeg hadde dette store synet, ble jeg helt maktesløs. Jeg skiftet farge og ble likblek; all min kraft var borte. Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg sanseløs ned med ansiktet mot jorden.” Dan 10:9-11
“Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en røst som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?” Apg 9,3-4
Det er snakk om direkte møte med Jesus selv. Rent fysisk. Han åpenbarer seg for dem og møtet er så sterkt at de faller til jorden.
Er det det samme som skjer på møtene? Er det ikke håndspåleggelse der noen “sender” Den Hellige Ånd over folket? (-> Det ihvertfall det som sies at skjer) Det er ikke det samme som det Johannes og de andre opplevde. Der de møter Herren selv…
Og hva med latterkrampen? Er det som bibelvers tyde på noe i retning av det? Hvordan kan det være med å fremme Guds rike? På meg virker det enda mer skremmende enn oppbyggende.
Tenk om et lite barn kommer inn å ser noe slikt…
Det trekker folk fordi et er spennende og annerledes. Det er mer spennende med slike synlige, uvanlige hendelser enn å høre en tale feks.
Hva blir det lagt vekt på.. Ordet eller underene?
Jeg frykter det fort kan bli det siste.
Jeg har to venninner som gikk på de møtene og snakte veldig for det. De fortalte og at de drev med drømmetydning og der. Og at de ble lært hvordan de skulle tolke”drømmene. Ulike farger betydde forskjellige ting.
Hvor i Bibelen står det? De skulle lære seg å tolke drømmene. Hvor i Bibelen står det at en skal lære seg det.. Og hvor står det hva fargene betyr? Vis meg det så skal jeg begynne å høre på det.
Å begynne å «bygge» på slikt tror jeg er livsfarlig. En begynner å lage sine egne budskap. Og en skal høre på sin «indre stemme», som liksom skal være Gud. Hva med å heller gå til Ordet selv og lese?
Vi holder på å gjennomgå Esekiel i timene nå. Og i dag hadde vi om falske profeter på den tiden, og hvordan Gud beskriver dem. (Anbefaler dere å lese Esk. 13) Noe av det som kjennetegnet dem var at de spådde utifra eget hjerte. (v.2)
Nå sier ikke jeg at de fra Torontobevegelsen er falske profeter. Men en skal prøve åndene (1 Joh 4,1) og se om de er fra Gud. Begynner en å bygge på annet (feks. «røsten» i sitt hjerte, drømmer osv) så er der ikke vanskelig å gå seg vill.
- Og selv om det blir gjort tegn og under så er det ikke sikkert at det er fra Gud. En annen jeg snakte med, som også hadde vært på disse møtene, sa at hun var blitt helbredet i ryggen. Og sa at derfor måtte det være av Gud.
Men må det egentlig det? Hvorfor advarte Jesus nettopp mot det da?
Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ Matt 7,22
Mektige gjerninger i Jesu navn er ingen garanti på at det er fra Gud. Folk kan helbrede i hans navn uten å være av han. Det sier jo Jesus selv..
Ble langt dette… Jeg har vanskelig for å skrive kort om viktig ting. Har egentlig ikke tid til dette heller nå.. Men det er så pass viktig.
Til Olec: hehe bra…oppskrifter? Ja, takk hadde satt pris på det
Til Kari87: Jeg vil bare kommentere en ting du sier i kommentaren din. Du skriver at det ikke står noe om drømmetydning i Bibelen, og at vi derfor ikke burde tro på det….det er mange områder Bibelen ikke dekker. Det betyr jo ikke at det ikke er noe i det. Selv tror jeg sterkt på at drømmer kan fortelle oss mye,både psykologisk og åndelig. Og finnes det noen prinsipper vi kan bruke til å tolke våre drømmer, så er det selvsagt svært betryggende og interresant mener jeg. Men selvsagt er tolkninger ofte farget av livssynet og holdningene til de som har fremsatt dem. Freud f.eks mente jo å kunne tyde drømmer, og for de som kjenner til ham er det ikke overraskende at han la seksuelle motiver bak de fleste drømmene mennesket har. Grusomt forenklet etter mitt syn.
Det er snakk om direkte møte med Jesus selv. Rent fysisk.
Nei, det er Guds kraft som gjør dette.
2.Krøn 5:14
“Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Guds hus.”
Og hva med latterkrampen? Er det som bibelvers tyde på noe i retning av det?
Rent personlig tror jeg dette er en menneskelig reaksjon på DHÅ tilstedeværelse. Legg merke til hva Paulus sier i 1.tess 1
6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.
Når jeg er glad, hender det at jeg ler faktisk, tro det eller ei
Hva blir det lagt vekt på.. Ordet eller underene?
Jeg frykter det fort kan bli det siste.
1. kor 2.
4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis.
se også 1.tes. 1.5
Og en skal høre på sin «indre stemme», som liksom skal være Gud. Hva med å heller gå til Ordet selv og lese?
Hvordan tror du DHÅ veileder mennesket i dag?
Jeg håper du ikke venter på en brennende busk, eller snakkende esler.
Forøvrig finner jeg ingenting i ordet om hvilken kone man skal velge seg, hvilken skole man skal gå på, hvilken vei i livet man skal velge.
Ånden overbeviser.
Begynner en å bygge på annet (feks. «røsten» i sitt hjerte, drømmer osv
1 Mos 20,3,1 Mos 31,11 mf.
Matt 2,12: Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Godt at Maria i alle fall tok sine drømmer alvorlig.
Mektige gjerninger i Jesu navn er ingen garanti på at det er fra Gud. Folk kan helbrede i hans navn uten å være av han. Det sier jo Jesus selv..
Det gjør han slettes meg ikke. Det Jesus sier noe om er menneskene. IKKE undrene. Helbredelser i Jesu navn er fra Gud, det gir imidlertid ingen garanti for at folkene Gud har brukt har et riktig hjerteforhold til Gud. Det er dette Jesus tar opp i Matt. 7.21
(og hvis du nå tenker at,,,,, slik kan det vel ikke være så kan du lese Matt 12,26, Mark. 3.23, Luk 11,18) Dette var tydligvis såpass viktig for Gud å poengtere at 3 av evangeliumene inneholder dette.
Selv ufrelste kan gå Guds ærende, de vet det imidlertid ikke alltid selv.
Men en skal prøve åndene (1 Joh 4,1) og se om de er fra Gud les vers 2. Samtidig kan du lese 1 Kor 12.3
Personlig er jeg veldig skeptisk til alt slikt. Jeg går utifra at det “hjerterøsten” du hører på, eller er det “hodet” som forteller deg dette?
Vi snakker om karen som sa” jeg gjør alle ting nye”.
1 Tess 5,21 men prøv alt og hold fast på det gode.
For meg virker det som du ikke helt har ønske om å holde fast på det gode
Her er hva Barratt forteller om sin åndsdåp:
“…Jeg var lik Daniel aldeles hjelpeløs under den guddommelige berøring og måtte støte meg til et bord på plattformen hvor jeg satt og gled så ned på gulvet.
Atter begynte mine taleorganer å bevege seg, men ingen lyd hørtes. Jeg bad en bror (nordmann) som ofte hadde hørt meg preke i Christiania, og legens hustru, å be for meg ennå en gang. ”Forsøk å tale”, sa nordmannen.
Men jeg svarte at hvis Herren ville tale gjennom et menneskelig vesen, da måtte han drive meg til det med sin Ånd! Det skulle ikke være noe humbug i denne sak! Mens jeg bad, så de en ildkrone over mitt hode og en kløvet tunge som av ild foran kronen. Det var mange som så dette overnaturlige sterke røde lyset.
Jeg så det selvfølgelig ikke. Men i samme øyeblikk ble hele mitt vesen fylt med lys, og en ubeskrivelig kraft, og jeg begynte nå å tale i et fremmed språk av all makt.…
Når Barratt kom hjem og skulle fortelle om åndsdåpen skjedde følgende:
“Da Barratt entret podiet i Turnhallen, lillejulaften, 23. desember 1906, og skulle fortelle om åndsdåp han hadde opplevd, ble han stående å gråte. Tilsist forlot Barratt talestolen uten å ha holdt noen preken.
Altså intet nytt fenomen at folk blir satt ut av Den Hellige Ånds kraft.
huh,,så mye skriverier og ingen kommentarer.
perler for svin, perler for svin