Svar til Lailas “BACK OFF,Martin!”- innlegg

Som noen har fått med seg er Laila, som har bloggen Klinten fra Hveten, sur på meg. Hun har skrevet et innlegg på sin blogg om dette. En som kaller seg Undrende har også kommentert der. Jeg kommenterte hos Laila i går kveld, men kommentaren min måtte modereres.

I dag tidlig oppdaget jeg at hun hadde slettet kommentarene til Undrende, samtidig som hun hadde valgt å ikke godkjenne kommentaren fra meg. Greit nok. Siden hun har slettet min kommentar, ser jeg ikke bort i fra at hun også sletter innlegget sitt. Hvis det skulle være tilfelle, vet jo ikke jeg grunnlaget for hennes valg, men uansett; for sikkerhets skyld kopierer jeg altså hennes innlegg her.

Jeg har også vært smart nok til å lagre kommentaren som hun ikke godkjente, så den blir lagt ut her etter jeg har vist dere hva hun skriver. Here it goes.

---

Vi starter med hennes innlegg:

BACK OFF, Martin!

Jeg registrerer at Martin nå har skrevet følgende bemerkning i en kommentar i bloggen sin (og den er åpenbart myntet på meg):

Er vi virkelig uvenner nå pga dette, Laila? Det forstår jeg ikke og ønsker det heller ikke.

Kilde (det er den sekstisyvende kommentaren i rekken)

Jeg vet ikke hva det er Martin mener han driver med som blogger, eller hva han tror jeg har bedrevet som kommentator på hans blogg, men jeg misliker iallefall sterkt det han her insinuerer utad, nemlig at han og jeg skal ha en forbindelse basert på venn-/uvennskap. Den slags vil jeg ha meg frabedt. Vår nylige avklaring av våre respektive standpunkter ang. krangling i kommentarfelt (en avklaring som for min del gjorde utslaget for min beslutning om ikke å poste flere kommentarer på hans blogg), ligger ikke på det planet i det hele tatt.

Martin Drange og jeg har aldri møttes verken fysisk, på facebook eller i noen fora, vi har verken samtalt i telefon, mobiltelefon eller sendt noen SMS-meldinger, verken chattet på Messenger eller utvekslet en eneste e-post; vi har KUN skrevet kommentarer i hverandres blogger. Det skulle etter mitt skjønn gjøre ham og meg til bloggere i samme bloggosfære, helt enkelt ? altså verken venner eller uvenner. Sånn, der var det presisert.

Martin skriver også dette, ser jeg:

Det må da kunne gå an å være uenig uten at du skal ta det så personlig?

Dette oppfatter jeg som ren hovering over at jeg anså meg trødd for nære. Ironisk nok skriver han like etterpå:

Jeg ble nok litt for herdet for mitt eget beste i den debatten nettopp fordi meg og deg hadde så forskjellige tanker rundt det som ble skrevet av denne Trude. [min utheving]

Nettopp det, ja. Og det første var igjen…? Det må da kunne gå an å være uenig uten at du skal ta det så personlig? Look who’s talking…

“Kle meg naken” er hva Martin sa med dette. Og gjerne for meg, siden han ber om det.

Idet jeg takket for meg borte hos ham, nevnte jeg noe som jeg tar avstand fra og ikke vil være med på. Jeg hadde ingen planer om å spesifisere det nærmere enn jeg gjorde, men sitatene ovenfor kan i grunnen tjene som eksempel på hva jeg sikter til med “falskhet”. Den type offentlig rollespill som Martin dessuten legger opp til i insinuasjonen øverst, og som jeg ikke har bedt om å være en del av, passer dessuten som en god definisjon på det å kødde med meg, slik jeg tolker det. Derav overskriften.

---

Her kommer kommentaren min som hun valgte å ikke godkjenne for moderering:Jeg merket jeg ble så irritert og samtidig lei meg første gangen jeg leste dette innlegget at jeg måtte trekke pusten, for så å komme tilbake senere (dvs nå), slik at jeg hadde en mulighet for å se det du skriver fra et forhåpentligvis mer objektivt synspunkt.

Jeg ser at jeg kunne ha gjort følgende. Jeg tar det siste først: Dette sitatet her

“Jeg ble nok litt for herdet for mitt eget beste i den debatten nettopp fordi meg og deg hadde så forskjellige tanker rundt det som ble skrevet av denne Trude.”

Kunne jeg ha skrevet FØR jeg skrev dette:

“Det må da kunne gå an å være uenig uten at du skal ta det så personlig?”

Da hadde jeg nemlig fått bedre frem (tror jeg) at jeg erkjente svakheten ved at jeg ble preget av debatten følelsmessig, og pekt på at det nå kunne være din sjanse til å erkjenne at du ble for sterkt preget følelsmeslig slik jeg gjorde.

Som du vet beklagde jeg også feilen min, men det ser jeg jo at du ikke siterer her.

Når det gjelder det første du skriver, om at jeg angivelig skal ha antydet at vi var venner.

Jeg mente selvsagt aldri at jeg anså deg som en venn på lik linje med de de jeg treffer og snakker med til daglig. Overhodet ikke. Da hadde jeg hatt en rimelig sær forståelse av virkeligheten for å si det mildt. For det ville jo ha innebært at vi hadde vært venner i utgangspunktet.Jeg mente “uvenner” som i “ikke ta personlig en feil jeg har gjort i bloggsammenheng.”

Jeg forstår at du er opptatt av at ord og setninger skal være korrekt. Du er bokstavtro, og dette har også gjort deg til en dyktig retoriker. Jeg og Undrende, inkludert mange andre, kan virkelig misunne deg den egenskapen.

Men trist nok, ved å være så bokstavtro som du viser deg å være, tar du for gitt at mange andre ikke er det. Slik som meg. Det kan av og til være en svakhet hos meg forstår jeg. Takk for at du påpeker det, Laila. Måten du har valgt å gjøre det på derimot, har jeg mildt sagt lite sansen for.

Men jeg kan jo ikke tro at du skriver dette for å være ekkel, men fordi du har litt vanskelig for å forstå meg. Du valgte å legge negative motiver i det jeg skrev.

Og det innebærer at du skaper deg et bilde av meg som jeg tror og føler stemmer lite med virkeligheten. Jeg gjorde en skriveleif, og jeg unnskyldte meg for seint. Jeg gjør feil selvsagt.

Jeg ønsker deg hjertelig velkommen tilbake til bloggen min om du finner ut at du ønsker det. (Det hørtes veldig høytidelig ut men skit la gå ;P )

---

Sånn. Da var dèt gjort. Godt å få det ut. Det var forresten den uoverenstemmelsen som inspirerte meg til å skrive innlegget: Akk, hvor forskjellige vi er.

EDIT: Laila hevder nå at kommentaren min ikke ble sett av henne da hun slettet de forrige kommentarene. Med andre ord at det rett og slett ikke nådde fram etter jeg hadde trykket det. En simpel feil som av og til kan oppstå. Ikke vet jeg om dette stemmer. Det har jeg jo ikke forutsetninger for. Hun skal visstnok svare meg på dette innlegget..EDIT 2: Jeg misforstod (HELDIGVIS). Hun skal ikke svare meg allikevel. Jeg er glad hun er ferdig med angrepene sine.Kommentarer fra gamlebloggen:

olec

13.feb.2008 kl.15:06

gjesp…nå begynner det å bli nok syntes jeg.

undrende

13.feb.2008 kl.15:42

Jeg mener det var et veldig balansert innlegg du skrev til Laila. Personlig mener jeg ikke hun fortjener at du behandler henne så bra siden hun er så ufattelig ufin selv og faktisk får seg til å skrive at du skal være takknemlig for det!! Det er jo helt sykt hvilke selvbilde hun har. Null selvinnsikt. Når det kommer til retorikk så synes jeg det ikke er beundringsverdig det hun gjør. Hun er en dyktig retoriker, men hun bruker det ikke til å bidra på en saklig måte. samma hvor god du er teknisk når man ikke klarer å se en helhet, men bevisst går inn for å “misforstå”

Martin

13.feb.2008 kl.15:47

Til Olec: Hehe, synd det kjeder deg Olec. Eller kanskje det er et sunnhetstegn? =P Uansett så er det greit for meg å forsvare meg her, siden Laila ikke lot meg gjøre det på sin egen blogg..

Martin

13.feb.2008 kl.16:02

Til Undrende: Tusen takk for det, Undrende…det er trist at dette ble så alvorlig. Jeg forstår det faktisk ikke. Jeg ser også at en Sissel (fra Sissels Trivialiteter antar jeg), skrev “Hva tok deg så lang tid?” i kommentarfeltet til Laila nå nylig.Utfra en annen debatt jeg har hatt med denne Sissel da, har jeg registrert at hun nekter å ta alvorlig folk som har skrevet på Kristenblogg. no. Og nå fant hun seg en “alliert” i “kampen” mot meg. Som om firkantethet ikke finnes hos enkelte
ikke-kristne også….Nei,du har nok rett i at det Laila har gjort nå er langt fra saklig. Trist. Jeg vet ikke om hun er klar over selv at hun har feiltolket meg, og bare tviholder på sine holdninger, eller hva….

undrende

13.feb.2008 kl.16:18

Hvis hun ikke er klar over hvor mye hun feiltokler og vrir på det folk skriver så er hun rimelig dum. for meg framstår hun ikke som dum i det hele tatt, men faktisk ganske så oppegående. Synes det bare hun bruker det på en destruktiv måte.
Det ironiske er at jeg selv er litt for firkantet når det kommer til kristenblogg og kristne folk generelt… godt for meg og fordommene mine å være “på den nandre siden” litt sammen med en som jeg tidligere har misslikt noen av innleggene fra. (sikter til noen av de som nå er sletta, om homofili…)

olec

13.feb.2008 kl.16:24

“Eller kanskje det er et sunnhetstegn?”

Tror nok det…

“Uansett så er det greit for meg å forsvare meg her”

Det er du jo fri til, rent personlig syntes jeg kanskje det var på tide å finne frem det “annet kinn”

undrende

13.feb.2008 kl.16:32

Nå har jo virkelig Martin vendt det annet kinn til flere ganger… mens laila sees fortsatt i profil…

Martin

13.feb.2008 kl.17:26

Til Undrende: Nei, dum er hun ikke. Ellers godt å se at du tør å være åpen med meg og erkjenner fordommer mot kristne. Det er det nok mange som har tror jeg.
Hvilke tanker har du hatt eller har om kristne generelt da? Om du føler du vil dele det med meg, vil jeg gjerne lese.

Tusen hjertelig takk for støtten fra deg også, Undrende. Jeg føler også det er riktig som du sier, at jeg HAR snudd det andre kinn til. Derfor blir jeg oppgitt over at Laila visstnok har tenkt å lage et motsvar til dette innlegget i enda et nytt innlegg. Hvorfor skal hun gjøre det så komplisert? Hvorfor skal det bli en så stor sak?…Jeg skjønner det bare ikke.

Av og til tenker man, både når det gjelder kristne og ikkekristne for det har ikke bare med tro å gjøre, at man egentlig lever på helt forskjellige planeter. Eller i forskjellige verdener…og det er skremmende og fascinerende på samme tid som jeg har skrevet tidligere.

Til Olec: Jeg er i grunn enig med Undrende. Jeg synes det er rart at du tolker dette her som at jeg ikke snur det andre kinnet til. Men men…vi er forskjellige som mennesker og har veldig forskjellige innfalsvinkler. Det har jeg skjønt =)

Martin

13.feb.2008 kl.17:36

Nå har forresten Laila nettopp hevdet at kommentaren min ikke ble sett av henne da hun skulle slette kommentarene fra Undrende. Om dette stemmer vet jeg jo ikke. Men hun skal i hvert fall komme med nok et motsvar til meg på bloggen sin..

olec

13.feb.2008 kl.17:38

Undrende: Jeg skjønte ordspillet ditt, det kunne imidlertid vært mye bedre dersom Lailas profilbilde faktisk var i profil. (altså, fra siden)
Eller vent litt, nei, da hadde det jo ikke vært noe ordspill i det hele tatt…Det hadde vært godt dersom et “rett fram ansikt” bilde heter profil… eller noe..(jeg noterer meg at Lailas bilde er sånn halveis i profil)

Martin: Så rart er det vel ikke. 2. posten om dette temaet, noen ganger er det rett og slett best å gå videre. Full respekt for du har ønske om å “være venner” men som sagt, noen ganger er det greit å bare gå videre….fred…

Martin:

Martin

13.feb.2008 kl.17:48

Til Olec: Jo sånn ja!…jeg ser veldig godt poenget ditt…..det er godt mulig at jeg går videre, for det virker som man må være glad i kamp om man skal “vinne” over Laila. Og jeg er ikke interresert i å “vinne” heller, men i å forstå. Takk for at du skriver her, Olec

undrende

13.feb.2008 kl.17:58

Olec:
Jeg siktet ikke til lailas faktiske profilbilde, men til en biledlig forklaring på hvordan jeg oppfatter henne… ensidig. Når du opfordret martin om å snu det andre kinnet til tenkte vel gjerne du også på det som et språklig bilde…

olec

13.feb.2008 kl.18:12

Greit Undrende, da er du ikke så fancy i vendingen som jeg trodde. (hihi)

Jeg siktet til et biblevers som min venn Martin sikkert kjenner vel. Det var nok bare semi billedlig.

Nicolas

13.feb.2008 kl.22:40

Fra denne og andre diskusjoner det siste året har vel Laila fremstått som en person som er veldig flink til å ikke bruke godvilje når hun leser kommentarer (ting leses ofte i verste mening). Og generelt med en ganske aggressiv fremferd. Veldig opptatt av å vinne. Jeg håper – for hennes skyld – at hun er mer positiv og vennlig innstilt i virkeligheten.

Martin

13.feb.2008 kl.23:35

Til Nicolas: Ja, det gjør jeg også.