Det er fascinerende hvor forskjellig vi mennesker kan se på ting. Jeg forstår det ikke. Det fascinerer meg og det skremmer meg.

Når du er genuint interresert i få svaret på et spørsmål du stiller, som andre oppfatter som så dumt at de tror du spurte for å provosere. Når noen mener du er feig, men du selv anser deg bare for å være litt treig og unnvikende når du blir virkelig lei.Når noen mener du er pervers, når du egentlig sa noe for å bryte stemmningen og ga et feil inntrykk av deg selv.Når noen skriver “du har køddet med feil person”, og du selv føler at du absolutt ikke har køddet med noen.Når man følger halve resonnementet til et menneske, men må melde pass på halvparten av det andre.Når du mener andre er fulle av hat, når de egentlig bare ikke har fått med seg vesentlige deler av bildet. Når dere ser på et parti og tenker det diametralt motsatte - engasjert og god, eller arrogant og ond. Når noen tror du er litt dum, men du har egentlig vanskelig for å føle seg tilpass i deres nærvær.Når noen mener du er falsk, og du vet du er deg selv, men selvsagt gjør feil.Når du skriver ord som er dømt til å bli misforstått, uten at du selv forstår.Når kjemien mot “alle odds” ikke fungerer.

Mens man på andre områder kan samsvare fullt og helt. Attpåtil innen de særeste ting. Mennesker. Vi er så forskjellige. Det vil aldri slutte å skremme eller fascinere meg. Snarere tvert i mot.

Kommentarer fra gamlebloggen:

randi

10.feb.2008 kl.20:25

Riktig - det ER fasinerende!
(Og noen ganger slitsomt og frustrerende også )

Martin

10.feb.2008 kl.20:36

Til Randi: Ja, ,man kan gjerne ikke unngå å få et slags ambivalent forhold til det? =D

Kjellemann

11.feb.2008 kl.07:34

Jeg synes det handler om motiver vi mennesker har. Vi handler ut ifra det iboende, kulturen vi er født i og lever i, det tillærte i oppdragelse og gjerne også det vi vil fremstille oss som - som ikke nødvendigvis behøver å være ekte. Vi “beskytter” oss selv, noe jeg synes er en god ting - det jeg gjerne kaller positiv egoisme - og noe helt annet enn BARE egoisme. Egoisme handler bare om en selv og er etter min mening veldig sneversynt - mens positiv egoisme faktisk er vidsynt, men innkluderer en selv. Det handler nettopp om rettferdighet og likeverd for ALLE - også en selv..

Martin

11.feb.2008 kl.14:01

Til Kjellemann: Noen ganger burde vi beskytte oss selv i relasjoner ja. Det tror jeg også. Mot mennesker som er for forskjellige fra oss. Vi er liksom ikke “kompatible” med alle mennesker. For å bruke et datateknisk uttrykk.

Undrende

11.feb.2008 kl.19:56

likte dette du skrev her veldig godt! Den sårbarheten og åpenheten du viser er fantastisk. Jeg deler med deg den opriktig fascinasjon over kommunikasjon, vanskelighetene og gledene det bringer med seg.
Slik tolker i alle fall jeg det du skriver, så får du korrigere meg hvis du ikke synes det medfører riktighet ovenfor det du selv la i det.

Martin

11.feb.2008 kl.20:39

Til Undrende: Hjertelig takk for det! =)
…det er godt å få høre at andre kjenner på det samme. Det stemmer helt det du sier, og jeg tror nok vi to akkurat nå er i samme båt. Jeg leste nemlig kommentaren din på bloggen til en viss en.(skal ikke navngi her men du vet sikkert hvem jeg mener). Og jeg venter spent på hvilket svar du får tilbake.

Your response: