Hei Radiohode, Esquil, Hjorten, Minneapolise, Undre, Mihoe, Iskwew, Rabbagast, Tiqui, Victoria m. flere. Kanskje noen av dere føler at dere ikke fortjener å være på listen min men jeg forbinder ihvertfall navnene deres med å være en del av liksom..eliten. Bloggeliten.
Hvordan blir man en del av denne eliten som Sonitus pinger til og som de også kårer vinnere over?Hva gjør jeg “feil” som ikke havner på listen deres? Det lurer jeg oppriktig på. hehe. Blir bloggen min sett på som for politisk? (Det har den jo blitt i adskillig mindre grad med tiden). Er det for få personlige innlegg? Er noen av meningene mine for provoserende? Eller er så godt som alt jeg skriver bare middelmådig/rævva? -_-
Jeg har skjønt at man automatisk er pop om man skriver om pupper. Men hva om jeg ikke vil skrive om pupper da?
Og sist men ikke minst: burde jeg bry meg? Sikkert ikke. Det er nok ikke slik at jeg er voldsomt provosert. Men en kan jo tillate seg å undre ihvertfall…
PS: Jeg har fått med meg at Trond er mot metablogging. Jeg er ikke enig. Er det noe interresant man har å si i forbindelse med metablogging, så tenker jeg at det bare er naturlig å få det ut. Avisene diskuterer jo av og til sine roller for eksempel. Og såvidt jeg vet er det få som har noe imot “meta-avising” ^^
Kommentarer på gamlebloggen:
★ Secretys sekret
10.jan.2008 kl.07:05
sARA
10.jan.2008 kl.08:06
vi ler a deg
Hva er egentlig eliten? Er det dem som blir lest mest? I så fall kan du jo se på hvilke blogger du liker, og hvorfor. Men man må være seg selv også i en blogg, ikke etterligne, selv om det er fint å få inspirasjon fra andre.
Jeg blir ikke pinget fra Sonitus noe særlig, til det er jeg kanskje for lite seriøs, jeg vet ikke hva som skal til. Men jeg tror ikke nødvendigvis sonitus og lesertall må henge sammen, så da kommer det an på hvordan du definerer eliten.
Det er vanskelig å forklare hva som fenger med blogger. Jeg har noen jeg er kjempefan av, noen jeg leser innimellom, og utallige som jeg ikke leser (de fleste har jeg jo aldri vært innom). Men hva skiller dem? Det må ha noe å komme med, en egen vinkling på ting, god humor, noe som gjør meg glad eller engasjert. Og så har man jo forskjellig smak og interesser.
Dette var kanskje ikke så mye hjelp, men jeg synes bloggen din har utviklet seg positivt siden jeg først var innom her, så å fortsette i samme retning tror jeg er bra. Jeg har inntrykk av at du har utviklet deg som person siden du begynte å blogge, og det vises i postene.
Hilsen Elite-Elise, hihi
Martin
10.jan.2008 kl.09:24
Til Br2: Hehe…jo men kanskje cluet er å drite i hva folk mener på samme tid som en gjør seg populær på diverse måter. Litt sånn som Frp eller noe sånt.
Til sAra: Okei ;P Jeg ler av deg også når du slenger ut sånn uintelligent pjatt. (Hva så om jeg hadde vært homo forresten..?)
Til Elite- Elise: Hehe, så bra at jeg gjorde deg glad da
Nei altså jeg definerer eliten som de som alltid får mange kommentarer på innleggene sine. (og ofte også av de andre som jeg har nevnt i “elite”-listen). Og så er det jo selvsagt også dette med at mange leser postene. Jeg vet ikke hvor mange treff du har på siden din jevnlig. Hos meg er det mellom 100 og 200 hver dag. Så kan det gå opp til 300-400 om jeg er veldig heldig men det skjer sjeldent.
Ja, det er jo viktig at man har en blogg som går ut på at man er seg selv. Men dette blir jo et fascinerende spørsmål, fordi i en blogg så prioriterer man vel alltid hva man vil dele av seg selv. Kanskje det hadde vært strategisk av meg å delt mer andre tanker av det jeg har enn det jeg vanligvis gjør, ikke bare fordi flere hadde likt det, men også fordi det kanskje hadde vært godt for meg. . Men mange rare refleksjoner jeg gjør meg i løpet av dagene kunne jo vært verdt å skrive mer ned..(jeg har en tendens til å glemme fort mye av det jeg tenker på også da). Slikt krever imidlertid mer energi fra min side, så spørs det om jeg gidder å legge for mye arbeid på bloggingen. Eller rettere sagt, for mye hjernekapasitet? ^^
Uansett, takk for komplimentet. Inntrykket er riktig, tror Martin, kanskje med fare for å virke litt innbilsk der han sitter
mvh
radiohode (med liten “r”)
Martin
10.jan.2008 kl.11:12
Martin
10.jan.2008 kl.12:39
Martin
10.jan.2008 kl.16:54
Til Iversen: Åtte lesere i uken? nå tuller du vel =P
Man kan si mye om fjordf*tte, men dum er hun ikke. Siterer
fjordfitte.blogspot.com/2007/01/kommer-snar…en-blogg-nr-deg.html
“Jeg gjetter at hvis Maren, Radiohode og Betty42 fortsatt blogger i 2008 kommer de til å møte seg sjøl i døra i klikkdebatten versjon 08. De kommer til å oppdage at det bare er mulig å følge med på et visst antall blogger, at ikke alle blogger der ute er like interessante for dem heller og at nye bloggere føler seg utenfor deres gode selskap.
Og så kommer en av dem til å skrive en like meningsløs post som dette. Og noen kommer til å minne om at den store blogg -og linkedebatten 2008 ble forutsett allerede 11. januar 2007.”
Det han også glemte å skrive er at jeg er alle disse 8 leserne.
Personlig hadde jeg på min blogg nesten 400 millioner lesere en onsdag i januar, men det tilhører unntakene. Besøket er jo vanligvis mye høyere enn det selvsagt.
Men så er jo jeg da også lederen av eliten. Kall meg kongen.
Martin
10.jan.2008 kl.18:24
hehe. om du sier det så ^^ fascinerende at så mange som 400 millioner lesere har lært seg godt nok norsk til det. Fascinerende greier -_-
=P
Tull til side.
Eg har omlag 150-200 lesarar innom dagleg, og går opp mot 350 lesarar på gode dagar med hyppige oppdateringar og ting andre interesserer seg ekstra mykje for. Det held openbert til andreplass i Tordenbloggen.
Siden du har minst like mange lesarar som meg er du openbert også i eliten.
Eg tippar den “intellektuelle”.
Som ikkje treng vere så forbaska intellektuell, men som i alle fall blir lese for innhald og ikkje for googlesøk på “Märtha Louise suger engler mens Marianne Aulie slikker puppene hennar”, eller anna “kommersielle” greier.
Og no får du sjå då, om Sonitus-lenke generer mange treff.
Ifølge Statcounteren min har jeg et snitt på snaut 250 unike daglig, så hvis det er besøkstall som er nøkkelen til elitestatus så er det vel ganske mange av oss tror jeg?
Jeg har forresten en teori om at bloggosfæren er oppdelt i ulike “klaser”, hvor lenkemønsteret avgjør. Kanskje er det mange gode bloggere på vg-blogg og Dagbladet sin blogg, og i så fall er de som har respekt der kanskje totalt ukjente her (og omvendt)? Det hadde vært flott om sonitus kunne være det udemokratiske knutepunktet for hele det norske blogguniverset, med oppdrag om å snuse opp kvalitet hvorenn det befinner seg - men ettersom jeg ikke kan vite om det jeg ikke kjenner til av kvalitet enda er oppdaget, er det jo vanskelig å si noe sikkert om det.
Det hender sjølvsagt at det er meir, men då er det ein midlertidig blest-greie.
Eg postar for kvardagane. Toppane øydelegg den fine kurva inne på WordPresspanelet. Første gong den liksom laga seg om til ein 0- 1200 greie følte eg at heile statistikken min var øydelagt.
Det er lettare å glede seg over tretten lesarar dagleg om ein pleier å ha fem, enn å glede seg over 200 når ein pleier å ha 500.
Forventingar er rammevilkår for lykke. Helsing Durkheim.
(Og i kveld ble du jo lenket til fra Sonitus, Martin. *knegg*)
Det Nicolas skriver over her er det mest interessante: ” Hvordan fungerer Bloggpolis som nettverksmodell?”
Martin
10.jan.2008 kl.21:55
å skrive på engelsk -_-
Til Avil: Hehe…kommersiell er jeg ihvertfall ofte ikke. Artig at Sonitus endelig tar meg på alvor! Metablogging lønner seg ^^ Jeg synes det er tragikomisk igrunn ^^
men med trykk på komisk da.
Til Nicolas: Ja, jeg også ble overrasket. Jeg regnet med at de hadde flere lesere enn meg. Men altså, jeg klager ikke. Jeg er rimelig fornøyd jeg, med at så mange gidder å stikke innom siden min hver dag (altså mellom 100 og 200 ca). Du skriver at det ikke er antallet som leser som gir kjendisstatus, men hvem som leser en. Det tror jeg er et helt fullstendig essensielt poeng. Der tror jeg du traff spikeren på haken. Det er forresten veldig interresant det du skriver om forskjellige klaser…jeg følger ikke med på VG-bloggene…det er vel lett å tenke at VG-bloggene umulig kan være noe særlig..jeg mener…VG…den mest kommerse blekka i hele Norge. Jeg har mer respekt for Se og Hør. Og det sier jo sitt ^^
Jeg må understreke at kommentarer igrunn er mye mer betydningsfullt for meg enn lesertreff på siden. For da vet jeg at jeg virkelig har engasjert folk. Jeg har aldri tenkt seriøst på å gi meg med blogging i de over 2 årene jeg har blogget. Men hadde jeg ikke fått kommentarer (eller svæært lite) så hadde jeg kanskje vurdert det. Nå har jeg jo vært i den luksus-situasjonen at jeg ikke har gått igjennom noe slikt. Kanskje det skjer før eller siden, men det er like greit å ikke ta sorgene på forskudd. Det som skjer, skjer. Jeg tror folk holder ut med bloggen min nettopp fordi jeg har variert litt med emner over tid…det er sjeldent jeg presenter noe helt originalt, intellektuelt og langt, men det er heller ikke nødvendig heldigvis. ^^
mwohehe. Nå føler jeg meg middelmådig her. Jeg rakker ned på meg selv på samme tid som jeg gir meg selv ros. Det er litt for typisk meg -_-
Til Undre: eww ^^
Martin
10.jan.2008 kl.21:56
Litt som ulike galakser. Mon tro om jeg har en tvillingblogg der ute, som skriver om akkurat det samme som meg?
Først- skal du vise til «elite» og bloggkåringer foreslår jeg at du viser til dem som faktisk vant hele Tordenbloggen: Glamourbibliotekaren og Avil. De er tydeligvis ikke såååå elite, siden du ikke merket deg dem
Ellers- jeg har ca 1000 treff om dagen. Mange av dem kommer fordi jeg har vært dum nok til å skrive en bloggpost om Lene Alexandras innsats for høyres valgkamp, og Lene-bildet får FARLIG mange treff. Jeg tror dog ikke de folka er faste lesere.
Ellers- å ta seg tid til å skrive gjennomtenkte, velformulerte ting funker for å bli Sonitus-pinget. Jeg skriver spesifikt for Sonitus rett som det er, tar litt ekstra tid. Ellers- om du kommenterer hos folk, legger de merke til deg. Det er så enkelt som det
Men Sonitus-utvalget er jo subjektivt da, og det er jo ikke sånn at vi mener at innlegg vi ikke plukker er verdiløse eller nødvendigvis dårlige.
Ellers så er det nok riktig at det finnes flere blogg-galakser som riktignok overlapper hverandre i noen grad. På en måte så er det vel slik at alle blogger er stjerne i sin egen galakse, ihvertfall slik jeg ser det?
Undre: Apropo de seksuelle tjenestene…er det ikke snart på tide at du slenger innom en tur
hvor blir de av må jeg spørre da. Virrvarr er jo gift!
Jeg innbiller meg at å skrive om og lenke til andre bloggere gir deg en fair sjanse til å tiltrekke deg oppmerksomhet. Får du nok oppmerksomhet gir det deg muligheten til å bli en del av eliten, som er en *oppfatta* gruppe hvor vurderingene av hvem som er med er ekstremt skjønnsmessige.
Eg la denne posten på Sonitus. Eg har gjort det før, når blåggarar survar over å aldri bli lagt merke til. Fordi eg veit at det engasjerer blåggarar å diskutere blågging, og slike metadiskusjonar er med på å gjere Blåggelandsbyen til ei gruppe, framfor einsame prosjekt.
Nokre blir trøytte og leie av slikt, nokre føler seg utanfor og einsame uansett, nokre hevar seg over, nokre vert sjenerte, nokre kastar seg med humor og glød inn i debattane. Som i alle andre grupper i samfunnet.
Terskelen min for å legge ein post inn på Sonitus er alltid litt lågare om det er ein blågg som ikkje har vore representert der før. Esquil sin post som plukka opp denne debatten er kan hende “betre”, men eg vil heller gje nye røyster ein sjanse til å vise fram det dei har.
Slik trur eg dei andre som arbeider for Sonitusprosjektet også tenker.
Kjekt å oppdage noko nytt, kjekt å gje folk muligheten til å bli sett og lest.
Er det noe jeg ikke tenker på meg selv som, så er det eliteblogger, ikke har jeg noe behov for det heller. Siste statistikk-rapport viste rundt 60-70 lesere om dagen, de aller fleste av dem er google-trafikk som aldri kommer tilbake. Da står jeg kanskje igjen med 5-10 daglige lesere som leser.
Riktignok har jeg blitt sitert på Sonitus noen ganger, men jeg kan love deg at de tekstene _ikke_ handler om pupper. Det gjør ikke noen av de tekstene som ikke er referert til heller. Å bli referert på Sonitus synes jeg også er hyggelig. Det betyr at minst en leser synes teksten kan være verdt for andre å lese. Den store trafikken genererer en slik referanse likevel ikke.
Hvem som regnes som eliten vil jo være like varierende og subjektivt for hvert enkelt som vurderer. “Din” elite vil antagelig ikke være den samme som “min”. Har det i det hele noen tatt noe for seg å definere noen elite?
Selvsagt skjønner jeg at du vil ha oppmerksomhet, det er vel det vi har felles som bloggere - vi er oppmerksomhetshorer. Jeg kan umiddelbart gratulere deg med at du har atskillig mer oppmerksomhet sånn rent kvantitativt enn jeg - en av dem du antok befant seg i “eliten”.
Jeg må innrømme at jeg heller setter pris på 5 kvalitetslesere som reflekterer over det jeg skriver og kanskje legger igjen en kommentar enn de hundrevis av søkeord-besøkende som skaper statistikken.
Elelrs så er jeg spent på hvor god stattestikk man må ha for å bli regnet for en eliteblogger??
PS: morsomt med en post som får titalls svar
Jeg vet ikke om det finnes noen elite av bloggere, men det finnes de som har flere faste lesere. Faste lesere er stikkordet. Hvor mange treff fra google på “Vibeke skofterud”, “pupper” og “nakne eldre damer” (mine egne hits 2007) er uvesentlig. Egentlig er antallet besøkende uvesentlig i det hele tatt, fordi bloggeliten tilsynelatende er bestevennene som linker til hverandre på toppen. Eller noe slikt.
Skulle jeg definert hva som kreves for å være en elite i blogging i Norge, ville jeg sagt følgende:
Eget domene. En blogg på abcblogg.no, wordpress.com eller blogspot.com duger ikke.
Jevnlige gode oppdateringer. Videosnutter og 2 linjers poster teller ikke. Ei heller “Hva jeg hører på nå”-poster.
Annerkjennelse fra resten av bloggsammfunnet som en elite. Når mange blogger linker til deg betyr det at de liker det du skriver, og har ingen skrupler med å legge deg på blogroll listen sin. Lenkelister som inneholder samtlige blogger man vet om telles ikke.
Pent design. Designet på en bloggen teller faktisk litt. Ikke nødvendigvis så mye, men det bør telle litt. Er den fylt til randen av reklame eller statistikk i sidebar er den ikke pen å se på. (Bakgrunnen her ville jeg kanskje vurdert om igjen.)
Bloggen skal være åpen for kommentarer og bloggeier svarer på kommentar. Dette betyr også at bloggen ikke skal være eksluderende ved å tvinge eventuelle kommentatorer til å registrere seg for å kommentere.
Kommer ikke på mer. Er ikke så fryktelig opptatt av å nå eliten selv (jeg skriver ikke ofte nok gode poster til det heller), men mer opptatt av å ha noen faste lesere som setter pris på innholdet jeg legger ut. Kommentarer er alltid flott å få, for det bekrefter at det “er noen der”, ikke bare surfere som klikker rundt på linker eller googletreff.
Let the flaming commence…
Jeg mener det har vært debatter om reklamefinansiering av blogger i denne “eliten” der de fleste har tatt avstand til det.
Mine 50 øre, er iallefall at vi ikke har noen Bloggelite, man har gode og dårlige blogger, temablogger som trekker folk, PR-kåte folk, men mest av alt har man folk som interesserer seg for blogging, som lenker til andre bloggere, gir kommentarer, og dermed trekker andre lesere.
Hjorten, Virrvarr og Esquil (De tre store i mine øyne) er ikke elite i mine øyne, men knutepunkter. Og dessuten varme snille bloggere som bryr seg om andre i Bloggebyen/Bloggosfæren. Og de skriver godt.
Posted in Metablogging
Br2
10.jan.2008 kl.07:12