Sissel har nylig skrevet et godt innlegg der hun tar frem det feile ved at venner blir utestengt i julehøytider, for at man skal være med de man deler blod med for enhver pris. Jeg sa meg enig, og på samme tid trakk jeg hennes egen kritikk mot henne. Det likte hun tydeligvis dårlig. Her følger kommentarer under innlegget hennes:
Det er ikke vits i å legge til noe særlig mer. Det blir smør på flesk. Det eneste som kan være interresant å merke seg er at Sissel mener respektløshet mot venner i juletid ikke er riktig, men respektløshet for “Kristenbloggere” som meg ved å ikke gi grunnlag for det hun beskyldte meg for, det går visstnok veldig fint. Hun skriver jo selv til meg at “Denne posten inneholder noe langt mer alvorlig”…Jaha…Det er liksom noe med denne holdningen til våre medmennesker da. Det var ikke meningen å gjøre deg sint, Sissel. Håpet mitt var faktisk å vekke deg. Men er ikke personen åpen for dette, ja så nytter det jo ikke..Nå skal jeg ikke “mase” mer om dette her
Kommentarer fra innlegget på gamlebloggen:
Trond
09.des.2007 kl.23:29
Når Sissel skriver at det “ikke forundrer henne” at du hoppet over argumentasjonen siden du er skribent på Kristenblogg, så er det vel strengt tatt verken en “påstand” eller en “beskyldning”, men bare en slengbemerkning, som hun selv sier (med en viss grad av spydighet i seg). Og den var tydeligvis ment som en passende respons til den slengbemerkning du serverte først (”Haha! Jeg synes det er helt utrolig at dette er noe å diskutere engang!”) og som trolig bidro til at dialogen kom i vranglås allerede fra start. Lei sak, og jeg kan på sett og vis forstå dere begge, uten at jeg helt skjønner hvorfor du har postet enda et innlegg (dette) i tillegg til det forrige, hvor du jo allerede fikk fremmet ditt poeng. Her virker det som om du ser hennes post angående julekjærligheten som en gyllen anledning til påny å få satt henne i det samme, dårlige lyset som sist, og da begynner det å bli smålig, spør du meg.
Og det jeg gjorde i den posten der jeg kom med en slenbemerkning var at jeg rettet meg selv..og forklarte hva jeg mente. Jeg sa a OG b. Hun sa bare a og tviholder på den. Etter mitt syn er dèt også smålig.
Du sier du ville “forklare deg skikkelig her”, siden du ikke klarte å “vekke henne” i kommentarfeltet hennes. Hva er det du vil “vekke henne” opp til, egentlig? Det der var litt kryptisk.
Hvordan du oppfattet det at hun bare sa A og ikke B (begrunnelsen for A), poengterte du allerede i din forrige post om henne. Du mente at hun dermed ble rammet av sin egen kritikk (kastet stein i glasshus), noe flere sa seg enig med deg i. At du på samme tid oppfatter det som uttrykk for smålighet og arroganse, synes jeg derfor blir noe pussig, for ikke å si selvmotsigende.
Jeg har forståelse for at du nå oppfatter meg som smålig ;P
…men jeg skrev det til henne av et godt hjerte og gode motiver. Dessverre har damen bestemt seg for å sette meg i “Kristenblogg”-båsen, og da er visst ikke jeg verdt å respektere.
Jeg har også opplevd at kommentarer har blitt oversett i andre blogger, eller at jeg ikke får svar, men da velger jeg heller å la være å lese den bloggen, eller holde meg unna å kommentere i alle fall. Det skal være ganske alvorlig før det fortjener en bloggpost eller to.
Jeg vet ikke om Sissel er religiøs, men med mindre hun er seriøst kristen så er det lite poeng i å dra frem bibelvers for å overtale henne. Det blir som om jeg skulle sitert Allah i din blogg, da er det bedre å holde seg til fornuft og logikk som alle har til felles.
Det er lettere å ta noe seriøst når man føler det kommer rett fra skribenten selv, at det er gjennomtenkt liksom, i alle fall når det er snakk om å argumentere for noe.
Det står mye fornuftig og logisk i bibelen, men da er det jo like greit å bare si det som det er, ikke sitere.
(mener ikke å angripe bruken av bibelsitater her, bare et fra mitt synpunkt tips om å bli tatt seriøst i en diskusjon).
OK, da forstår jeg hva du mente med vekkingen. Måtte ha klarhet i det før jeg kan svare på det du spurte meg om. Du spurte altså om jeg ikke er enig i at det var en god anledning til å prøve å vekke henne. Til det vil jeg si nei, og det er nok fordi jeg leser innlegget hennes annerledes enn du gjør. Jeg oppfatter henne ikke dithen at hun beskylder noen for å utøve eksklusiv julekjærlighet (eller kynisme, som du sier). Tvert imot leser jeg hennes post som en åpen og SELVkritisk refleksjon over noe som også hun selv og hennes familie har gjort til en (u)vane, og som gjør henne urolig å tenke på, slik det fremgår av innledningen.
Nevertheless, jeg står det for jeg skrev til deg i forrige kommentar: Det var bra at hun (om ikke annet) tok opp temaet med juleeksklusivitet for familien. Så langt er jeg ihvertfall enig med Sissel, uansett hva du sier.
«Nevertheless, jeg står det for jeg skrev til deg i forrige kommentar: Det var bra at hun (om ikke annet) tok opp temaet med juleeksklusivitet for familien.»
Åh, var det dét du skrev! Haha, og så jeg da, som tolket din forrige kommentar:
«Til Laila: Vel…jeg er i det minste glad for at hun tenker over dèt i det minste..;P Og det ga jeg henne også kompliment for så det er sagt. =)»
som å henspeile på min fremstilling like før den. Hvor dum går det an å bli!
…
…
Vet du, dette gidder jeg ikke, Martin. Du får kverulere med deg selv. Takk for meg.
«Det var bra at hun (om ikke annet) tok opp temaet med juleeksklusivitet for familien. Så langt er jeg ihvertfall enig med Sissel, uansett hva du sier.»
Det var jo my point exactly! Hva var det vel jeg påstod - jo:
«Du skrev det var bra at hun tok opp TEMAET, verken mer eller mindre.»
Det var nemlig for drøyt av deg å insinuere at du hadde gitt henne et kompliment for den selvkritiske holdningen som jeg så hos henne:
«Til Laila: Vel…jeg er i det minste glad for at hun tenker over dèt i det minste..;P Og det ga jeg henne også kompliment for så det er sagt. =)»
Dette var jo din respons på min kommentar like før den, hvor jeg beskrev hvordan JEG oppfattet innlegget hennes.
Nåvel, det dreier seg vel ikke om misforståelser eller forskjellig bruk av begreper, akkurat. Det er vel snarere slik at du nekter for at du tydde til en liten bløff her oppe. Eller tar jeg feil -
er du kanskje enig med meg i at det du insinuerte, ble for drøyt? På meg virker det som om du ikke vil erkjenne det om det smalt.
og jeg forstår ikke hvorfor det skal være vanskelig å forstå..hehe…Forstår ikke hvorfor du skal beskylde meg for noe jeg ikke føler meg truffet på i det hele tatt. er kanskje bare meg som er litt “dum”? Kan godt hende =P …aaaltså…jeg skrev at jeg ga henne et kompliment (som du selv kan se i første kommentar i innlegget hennes) for at hun tok opp emnet…på samme tid trakk jeg også kritikken mot henne fordi jeg synes det var ironisk at hun ikke kunne se dette med medmenneskelighet i et bredere perspektiv. Mennesker som nekter å svare andre mennesker på det de spør om, fordi de er annerledes på en eller annen måte, det er for meg toppen av arroganse. Og dèt trenger jeg ikke å like selv om jeg altså da likte selve emnet hun tok opp. Det går an å ta to tanker i hodet på en gang, mener jeg..
Hvorfor beskylde deg? Vel, er det ingen holdepunkter for at det du påstår, stemmer, så ER det ingen. Jeg forholder meg ikke til hva du måtte føle, men til hva du faktisk skrev. Du skifter dessuten forklaring hele tiden, og er derfor ikke troverdig. I forrige kommentar, for eksempel, oppfattet du at vi hadde brukt våre begreper forskjellig - at vår uenighet berodde på en misforståelse, med andre ord. Det var “tydeligvis” slik, ifølge deg. Nå, i neste kommentar, har du ombestemt deg: Plutselig oppdager du “beskyldningen”. Hvorfor først nå? Det er lenge siden jeg skrev f. eks. dette: “Det gjorde du slett ikke, Martin. (…) Ikke gjør deg så liten… osv.”.
Det kan umulig ha vært så vanskelig å forstå det jeg forklarte deg i kommentaren 20.des.2007 kl.02:49 heller - en forklaring jeg tilbød deg fordi du angivelig ikke forstod hva jeg mente. Der skrev jeg blant annet uttrykkelig at “det var for drøyt av deg å insinuere…” osv.. (En for drøy insinuasjon om hva en skal ha gjort, kalles gjerne en bløff på godt norsk), så jeg var på ingen måte uklar. Likevel lot du som om du ikke skjønte hva jeg mente, da heller, og valgte å oppfatte det som å gjelde ulik begrepstolkning! Dette kaller jeg skuespill, Martin. Jeg mistenker deg ikke for å VÆRE dum, så jeg må tro at du SPILLER dum.
Det var bare bortkastet å tilby deg den ekstra forklaringen, så jeg innser at jeg burde ha satt strek da jeg avsluttet første gang.
Her og nå (i starten) har jeg svart deg på hvorfor jeg påstår det jeg gjør, siden du nå lurte på det. Bare sånn i tilfelle du var oppriktig interessert i å vite hvorfor, liksom. Akkurat det gjenstår vel å se, går jeg ut ifra.
- Kompliment først (for at hun tok opp emnet)
- etterpå i samme kommentar kritikk, fordi hun ikke kan trekke disse tankene i et bredere perspektiv.
Altså både kompliment og kritikk. Skuespill? Nei…som sagt, to tanker i hodet på en gang. Hva er det å diskutere, tenker jeg.. jeg har jo ikke motsagt meg selv =S
Du får vel bare tro at jeg SPILLER dum da..men jeg begriper ikke hvorfor du tror det eller hva du egentlig beskylder meg for..jeg har jo forklart meg.
Du synes kanskje det var teit at jeg både ga ris og ros, men ris og ros er av og til begge på sin plass, mener jeg (MIN MENING). Det trenger overhodet ikke å bety at man er falsk, eller motsier seg selv..MEN nå skal jeg gå å handle ferdig julegaver. Snakkes
Jeg synes nå ikke det var rare “beskyldningen” jeg kom med da, akkurat. Men men… Jeg kalte det “en liten bløff” her ovenfor - at det du insinuerte, var litt “for drøyt”. Det var jo en relativt uskyldig bløff, siden det bare var deg selv du omtalte, og ikke noen andre:
«Til Laila: Vel…jeg er i det minste glad for at hun tenker over dèt i det minste..;P Og det ga jeg henne også kompliment for så det er sagt. =)»
Men for all del, vi kan kalle påstanden min hva du vil for min del. En beskyldning? OK, som du vil. Det er ikke viktig.
Hva jeg beskylder deg for? Haha! - det som du angivelig “ikke føler deg truffet på i det hele tatt”. Har du glemt det:
«Forstår ikke hvorfor du skal beskylde meg for noe jeg ikke føler meg truffet på i det hele tatt.» (sitat Martin)
Huff nei, nå får det være nok. Jeg har besvart alt du har lurt på etter tur her, og etter beste evne forsøkt å forklare, presisere (og til og med begrunne) det jeg sa meg uenig i, og som du angivelig ikke forstår. Men denne runddansen gidder jeg ikke mer. Fremdeles sitter du og later som om du ikke skjønner bæret. Du MASER noe alldeles vanvittig, vet du det?! Jeg begynner faktisk å forstå Sissel bedre og bedre. For et sinnssykt mas! Og det for noe så lite!
Posted in Metablogging
Jesus sier i Lukas 6,27-38: ?Til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere. Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. OM DERE ELSKER DEM SOM ELSKER DERE, ER DET NOE Å TAKKE DERE FOR? SELV SYNDERNE ELSKER DEM DE SELV BLIR ELSKET AV. OG OM DERE GJØR GODT MOT DEM SOM GJØR GODT MOT DERE, ER DET NOE Å TAKKE DEM FOR??
Er ikke din blogg også “eksklusiv”? Akkurat det du beskylder en del familier for..?
Klarer du virkelig ikke å legge den slengbemerkningen for mange poster siden, bak deg Martin? Jeg har sagt at jeg ikke har giddet å kommentere den, og du maser og maser og maser fortsatt om det. Du må gjerne kommentere her inne, men nå får du legge den lille bemerkningen bak deg Martin - akkurat nå begynner det å virke sykelig fra din side. Du har skrevet en post om meg og denne slengbemerkningen og du vil ha oppmerksomhet på det. Ok, men da får du markedsføre det andre steder enn i min blogg. Denne posten inneholder noe langt mer alvorlig.
Linker til denne posten blir slettet. Nå får det være nok.
Det er greit, Sissel
Jeg er ikke sint på deg i det hele tatt. Det bare forundrer meg at du er så hovmodig som dette her..Ha en fin advent!