Idag kan Magazinet fortelle at Biskop Odd Bondevik (66) i Møre bispedømme, har blitt drapstruet to ganger for sitt syn på vigsling av homofile prester. I tillegg har har han opplevd trakassering, karikering og offentlig utskjelling, i tilknytning til homofilispørsmålet.
Tidligere intervjuet jeg om Kjell Morten som har venner som har blitt støtt ut av kristne familier. Selv har han, i likhet med flere av de homofile han kjenner, opplevd trusler fra kristne..På mail og tlf fra anonyme har han fått beskjed om at han kommer til Helvete. Han har sagt til meg at det fortsatt er slik idag at han kan bli slått ned om han leier eller kysser en mann på gaten.
Når jeg leser hva Magazinet skriver om Odd Bondevik, er det to ting som dukker opp i hodet mitt:
- For det første burde jo også Magazinet tatt opp det jeg tar opp: nemlig problemstillingen om at kristne mennesker velger å kutte ut familiemedlemmer og venner når de står frem som homofil.
- For det andre viser jo dagens avisoppslag at ingen av “leirene” har rent mel i posen. Det finnes ytterligheter på begge “sider.” Imidlertid er det ALT for forenklet å si at det er to sider her. Jeg vil ikke ha meg bekjent med at jeg har noe til felles med en som kaller seg for Jesus-etterfølger og på samme tid tråkker på andre mennesker så grovt og så bevisst.
Jesus ser hardt ned på fariseeiske mennesker som er mer opptatt av regler enn medmenneskelighet. Derfor føler jeg at det er viktig å ta opp dette her. I den kristne tro så får alle mennesker et likeverd, nettopp fordi noe utenfor det gir det dets menneskeverd. I ikke-religiøs etikk får man et sterkt problem med å begrunne en likeverdsetikk. Kommer man med argumentasjonen om at mennesket har en verd i sitt arbeid, slik f.eks marxismen gjør, så vil det medføre at mennesker som ikke har mulighet for å yte like sterkt, ikke vil ha like sterkt vern om livet heller. (Det der er jo en debatt for seg selv igrunn) Poenget er at det er dette som er så fantastisk med kristen etikk, som alt for mange tar for lett på.
Men i en kristen virkelighetsforståelse kan man ikke fastklamre seg bare til bibelversitater i enhver situasjon. Bibelen gir oss ikke opplysning om alt mulig rart. Det er også viktig, som Paulus understreker, å lytte til andres erfaring, ellers blir vi ikke tatt på alvor. Vi må interresere oss i andre som mennesker, nettopp fordi de er individer, og ikke være så primitive å betrakte dem som en del av en gruppe. Den feilen gjør ALLE mennesker. Det er noe jeg har merket veldig tydelig, spesielt opp gjennom disse to årene med debatter i bloggverdenen.
