I en kommentar i avisen Vårt Land torsdag den 11.oktober 07, skriver Erling Rimehaug at KrF har blitt mer og mer preget av medlemmer fra trosbevegelsen og frikirkene fremfor bedehus- og statskirkefolket.
Rimehaug peker på de teologiske forskjellene mellom bedehus- og statskirkefolkets teologiske forbilde Luther, og trosbevegelsens teologiske forbilde Jean Calvin. “Luther var opptatt av at kirken var blitt verdsliggjort ved at den hadde fått for mye makt i det verdslige samfunnet. Det er bakgrunnen for den lutherske toregimentslæren, som skjelner mellom Guds styring gjennom det verdslige og det åndelige regimentet og gir de verdslige myndigheter stor selvstendighet i fohold til kirken. Den noe yngre Jean Calvin mente derimot at hele statens liv måtte styres etter Guds lov, og at menighetens forkynnere og eldste måtte ha myndighet i samfunnet”, skriver Rimehaug. Han mener at dette kan påvirke det politiske synet til de kristne grupperingene i KrF, i forhold til tro og politikk, og kirke og samfunn.
Men er det ikke en brist i Rimehaugs resonnement, når det viser seg at adskillig flere lutheranere enn frikirkelige ønsker at vi ikke lenger skal ha noen statskirke?”Fullstendig løsrivelse”, roper stadig flere blant de frikirkelige. Det er faktisk ikke bare teologien som har avgjort de holdningene vi ser idag, men situasjonen der staten overstyrer kirken og drar den i mer og mer liberal retning. Dette har man blant mange kristne tatt inn over seg. Jeg vet ikke hva Luther og Calvin hadde sagt om tilstandene i Norge idag, men de hadde ihvertfall sett at de som holdt seg nærmest deres teologi, i det store og hele, hoppet over til den andres konklusjon på forholdet mellom kirke og stat. Og det er forunderlig og verdt å merke seg.
